Nudelsuppe med teriyakikylling

Jeg kan ikke si at jeg er tilhenger av juks og fanteri på generelt grunnlag, men på kjøkkenet er det helt innafor. Ingrid Espelid «juksa» seg jo inn i hjertene våre på 70- og 80-tallet, så det skulle bare mangle om ikke en enestående sjel tyr til en og annen kulinarisk snarvei innimellom.

nudelsuppe med teriyakikylling og egg

Siden jeg er et uhelbredelig pizzavrak er selvsagt juksepizza på torillabunn min aller største «guilty pleasure», mens jukseramen (eller juksenudelsuppe, om du vil) kommer inn som en god nummer to. Jeg er jo sjelden vond å be når det er suppe på gang, men jeg er ekstra blid når middagen kun er en pakke tørre nudler og en buljongterning unna. Så får det heller være at jeg av og til jukser litt ekstra med å legge kyllingen i teryakisausen dagen før. Det er jo som sagt lov å jukse…

Nudelsuppe med teriyakikylling (1 porsjon)
2-3 ss teriyakisaus (fra pose eller flaske)
1 ss soyasaus med mindre salt (eller litt mindre mengde vanlig salt soyasaus)
ca 125-150 g kyllinglårfilet eller kyllingfilet, i biter
Solsikkeolje til steking

1 ts solsikkeolje (eller annen nøytral olje)
1 lite fedd hvitløk, finhakket
5 dl kyllingkraft/bujong
Soyasaus (samme som til marinaden)
Nykvernet sort pepper
Chilipulver/sambal oelek (kan sløyfes)
50-75 g hurtignudler (tørre)
1 kokt egg
En neve vårløk, finsnittet
En neve sukkererter, finsnittet
Frisk koriander, finhakket

Bland sammen teriyakisaus og soyasaus i en bolle (smak deg fram til passe mengde soyasaus slik at det ikke blir for salt). Tørk kyllingkjøttet med kjøkkenpapir og skjær i passe store biter (lårfiletene pleier jeg dele i 4). Ha kyllingbitene i sausen og la de marinere så lenge du gidder eller har tid til. Alt fra 1 minutt til natten over er lov.

nudelsuppe med teriyakikylling og egg

Sett komfyren på 200 grader og kok egget så det er klart. Varm olje i stekepanne på middels sterk varme og stek kyllingbitene raskt på begge sider. Sett kjøttet inn i ovnen og la det steke ferdig der mens resten av suppa gjøres klar (ca 5 minutter).

Finsnitt vårløk, sukkererter og koriander og sett til side. Ha litt olje i en kasserolle på middels varme. Tilsett finhakket hvitløk og la det surre under omrøring i ca 1 minutt. Hell over kyllingkraft, sett lokk på kasserollen og kok opp. Legg nudlene i den kokende kraften og la det småkoke til nudlene er klare (ca 3 minutter). Smak til med soyasaus, nykvernet pepper og chili om du ønsker en sterkere smak.

nudelsuppe med teriyakikylling og egg

Bruk en spaghettiklype eller lignende og løft nudlene ut av kraften og over i en suppebolle. Legg vårløk, sukkererter, egg og teryakikylling på nudlene og hell buljongen over. Dryss til slutt over finhakket koriander og nyt med en gang.

Inspirasjon til oppskriften fant jeg på Dagbladet Mat.

Arkivert under Middag, Suppe | Stikkord: , , , , | Skriv en kommentar

Måltid på Boen Gård

22 minutter utenfor Kristiansand sentrum ligger herskapelige Boen Gård. Her har kongelige veltet seg i rikdommer som laks og tømmer, og lystige lag har festet ut i de små timer i staselige omgivelser. Og nå er det vår tur!

Dekket bord på Boen Gård

Den litt over middels gourmet-interesserte har fått med seg at det en var en restaurant i Kristiansand som het Måltid. Bak en anonym fasade i sentrum tryllet vertskapet fram langt fra anonyme kulinariske opplevelser, helt på høyde med det beste i utlandet. Etterhvert strakk Måltids gode rykte seg inn til hovedstaden, og profiler som Eyvind Hellstrøm og Andreas Viestad sloss om å komme med de beste lovordene om restauranten. Det ble til og med hvisket om at restauranten var en Michelin-stjerne verdig. Og så tok eventyret slutt!

Liljekonvall på Boen Gård

Som flere andre populære gourmetrestauranter valgte også Måltid å avvikle driften like før jul i 2015. Og bare noen få måneder etterpå, i februar 2016, fikk restauranten en anbefaling i Michelin-guiden, restaurantguiden kjent som selve nirvana for ambisiøse kokker og restauranteiere. En slags posthum hyllest, bare bittelitt for sent, eller…?

Hovmester Dagfinn Galdal kvalitetssikrer vinen på Boen Gård

Det viser seg nemlig at Måltids død er noe overdreven (heldigvis!). Den gastronomiske krumspringene popper nemlig opp fra tid til annen på Boen Gård, en landlig og vakkert bevart lystgård utenfor Kristiansand. Her boltrer kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard Pedersen seg i det klassiske og det unike, gjerne med spesielle tema. Slik var det også da jeg var så heldig å være på plass til da Boen Gård inviterte til aspargesfest.

Aperitif på Boen Gård

Man drar ikke på en helaften med asparges i hovedrollen dersom man ikke liker asparges, men bortsett fra dét leverte Måltid og Boen Gård en klassisk 5-retters middag med spennende viner til. Av totalt 8 tallerkener på bordet telte jeg vel kun 2 som ikke hadde asparges i en eller annen form (hvorav den ene var desserten).

Vi ble tatt imot i hallen av hovmester Dagfinn Galdal og en frisk og boblende aperitif (Reischrat Von Buhl Riesling Brut 2014). Etter noen minutter hvor vi kunne se oss rundt i gårdens flott restaurerte hovedhus, ble vi ført til bordet og servert tre «raske» apetittvekkere.

Grillet asparges, ramsløkmajones og trøffeltang

Grillet asparges, ramsløkmajones og trøffeltang

Kolje med havsalt og olje på selleritopper

Kolje med havsalt og olje på selleritopper

Tatar av kje med speltlompe, aspargesmajones, vassarve og skvallerkål

Tatar av kje med speltlompe, aspargesmajones, vassarve og skvallerkål

Da apetitten var behørlig pirret og smaksløkene vekket, kom nystekte rundstykker på bordet sammen med smør med forskjellige typer tørket tang, før kveldens første rett ble servert: rykende varm, kremet grønn aspargessuppe, med luftige salt krutonger og rød oxalis. Til denne fikk vi en rund og smørrik chardonnay (Bourgogne Chardonnay Domaine Fabien Coche 2013).

Smør med tørket tang

Kremet apsargessuppe med krutonger

Neste rett var jeg litt mer skeptisk til på papiret: syltet makrelltartar, milevis fra den sprøstekte sommermakrellen til mamma. Men syltet rå makrell overrasket på det mest positive vis, og den fine sødmen i fisken ble godt balansert med glaserte asparges fra Holum, dillkrem og hipp «ugressalat» av brønnkarse, skvalderkål, vikker og dill. I glasset var en syrlig og heftig sylvaner (Weltner Rodelseer Sylvaner Trocken 2012), en utfordring for de med fobi mot tyske hvitviner, men perfekt følge til den søtlige makrellen.

Syltet makrell og asparges

Rett nummer tre var en hyllest til det enkle og klassiske: hvit asparges fra Niedersachsen med rik hollandaise, døvnesle, døvnesle blomst og kjørvel. En rett med så få komponenter krever stålkontroll fra kjøkkenet, og det var liten tvil Nicolai har kontroll på de klassiske smakene. Aspargesene var perfekte, og sausen var så myk og kremet og velbalansert i fett og syre at jeg hadde lyst til å slikke tallerkenen. Til det hvite gullet fikk vi en krisp weissburgunder (Odinstal Weissburgunder, Basalt 2013).

Vin på Boen Gård

Hvite asparges fra Niedersachsen med hollandaise

«Hovedretten» var en rik konfitert andeterrin med apsarges fra Holum og løk karse. Andesausen var smakt til med Nicolais hjemmelagde furuolje og furueddik som balanserte den mektige kraften. Det ble servert rosévin til andeterrinen (Spätburgunder Zues Rosè von Buhl 2013) – et overraskende og spenstig følge.

Andeterrin med asparges fra Holum

Til dessert fikk vi smake på en av sommerens store stjerner: rabarbra. Tynne strimler rå rabarbra og biter med syltet rabarbra, fikk følge av søt og lett fennikel-is med krystallisere biter av fennikel. Og i glasset, en fyldig søt dessertvin fra Østerrike (Cuvee Beerenauslese, Kracher 2012).

Rabarbra og fennikel-is

Petit four på Måltid på Boen Gård

Søt avslutning med hjemmelaget mandelknekk

Mat, vin og service i ypperste klasse innfrir alle forventningene til denne landsens pop-up restauranten, men så kommer de historiske omgivelsene og «topper heile driden». Det er nemlig ikke «bare mat» som serveres på Boen Gård. Her får man en totalpakke av utilslørt lidenskap for rene og klassiske smaker, pakket inn i intime og unike rom som er kjærlig bevart og presentert med kunnskap og stolthet. Det kan godt være at du får enkeltretter du ikke ville valgt ut på en à la carte meny, men helheten er en uformell gourmetopplevelse i stuer som tidligere huset konge og adel. I så måte har Måltid på Boen Gård klart det som Måltid «i byen» aldri klarte (etter min mening): å skape en avslappet atmosfære hvor man kan nyte mat av internasjonal klasse, i lystig lag med kjente og ukjente. Som et moderne gjestebud!

Vertskapet på Boen Gård

Før sommeren er det en mulighet igjen til å oppleve aspargesmenyen til Måltid på Boen Gård og det er lørdag 4. juni. Klikk her for detaljer: boengaard.no Prisen er latterlig lav (kun 1295,- pr.pers. for aperitif, 5-retters middag med vinmeny, kaffe og transport sentrum-Boen Gård t/r. I tillegg kan man overnatte på gården og våkne opp i stille og staselige omgivelser). Løp og kjøp, sier jeg bare! Utover året lover hovmester Dagfinn Galdal at det kommer flere spennende temakvelder og winemakers dinner, så det er bare å følge med.

Jeg håper virkelig snart flere får øynene opp for denne juvelen i «bakgården vår». Hiv deg rundt og få med deg en helt unik herregårdsaften!

Lysthus på Boen Gård

Tenk å våkne til denne utsikten…

Les også hva bloggkollega Anders Husa har skrevet om pop-up event med Måltid på Boen Gård: www.andershusa.com og wewantbib.com

Til informasjon: jeg er ikke betalt av Boen Gård for å skrive dette innlegget. Jeg er heller ikke sponset av noen andre enn mine kjære foreldre som inviterte meg med på middag.

Arkivert under ENEstående Mat | Stikkord: , | 2 Kommentarer

Vintest: Sauvignon blanc – vin til asparges

Hva får du når du plasserer Slottsherren, Pizzakokken, Telefondamen, Speditøren og undertegnede i et rom sammen med 8 flasker vin? Svaret er lite alvor, en del surr og veldig mye latter. Med andre ord: En utrolig hyggelig kveld med gode venner!

Aspargespai med salat og vin

Det er nesten en hel liten evighet tiden testpanelet var samlet til vintest (vin til osso buco tror jeg var siste runde), og nylig feiret vi altså gjenforeningen med hele 8 (!) flasker og 2 ekstramedlemmer (Telefondamen og Speditøren) til å hjelpe til med all den «slitsomme» vurderingen. Jeg valgte asparges som tema på maten (det er jo sesong for norsk asparges), og dermed bestemte Slottsherren at vi skulle ha en test med viner utelukkende laget på sauvignon blanc-druen. Valget var ganske naturlig, siden hvitvin generelt sett passer bra til den lyse årsiden vi er inne i, men også fordi vin laget på sauvignon blanc gjerne har et aromatisk preg av blant annet stikkelsbær og asparges. Foruten asparges, passer også sauvignon blanc godt til rød fisk, spekemat og skalldyr.

Vinene ble vurdert i par (to og to opp mot hverandre), i den rekkefølgen som de står listet under. Planen var nok å gjøre noen tanker underveis om de forskjellige opprinnelseslandene hadde noe å si (hele tre kontinenter var representert), men det ble litt komplisert for panelets relativt uerfarne ganer (foruten Slottsherren, selvsagt). Til slutt ble vi enige om at kveldens mål var bare å bli såpass godt kjent med druetypen at vi alle kunne lett gjenkjenne den ved en senere anledning. Kjennetegnet vi skal gå etter er at hvis vinen lukter som at «katta har pissa på stikkelsbærbusken», ja, da er det sauvignon blanc i glasset. Det tror jeg vi skal klare å legge merke til heretter…

Her er så testpanelets vurderinger etter en kveld med «kattepiss»:

Vin til asparges: Trapiche og Cono Sur Reserva Especial Sauvignon Blanc

Trapiche Sauvignon Blanc 2015
Helflaske 0,75 l. Hvitvin. Argentina. Basisutvalget. Kr 107,90
Vurdering: – Woa! for en sterk lukt av alkohol! Denne vinen presser seg opp i nesa ganske så brutalt, og det trekker ned på totaltinntrykket. Smaken virker noe underutviklet og lite solid i forhold til lukten. Smakt opp mot Cono (den neste vinen) kommer den ikke opp til underkant av etiketten engang. Bortsett fra det: en helt OK «midt på treet»-vin. Kveldens rimeligste flaske.

Cono Sur Sauvignon Blanc Reserva Especial 2014
Helflaske 0,75 l. Hvitvin. Chile. Basisutvalget. Kr 124,90
Vurdering: Panelet mente duften minner om rent undertøy (en svært personlig duftreferanse fra Speditøren), delikat rose og modne stikkelsbær. Definitivt bedre, mer kompleks og likevel subtil duft enn Trapiche. Smaken er svakt bitter, muligens som resultat av at skall og kjerner har blitt med litt lenger i prosessen enn vanlig. Behagelig og fin. Det er som den gir deg en god klem, mente Pizzakokken. Passer bedre til aspargespaien enn den første.

Vin til asparges: Croisée de la mer og Albino Armani

Croisée de la Mer Sauvignon Blanc 2015
Helflaske 0,75 l. Hvitvin. Frankrike. Basisutvalget. Kr 114,90
Vurdering: Østers, fønvind, sjø, hav, seiltur med elskeren… Her spares det ikke på maritime luktreferanser. Det er kanskje ikke uten grunn at vinen har «la Mer» (havet) i navnet. Smaken er frisk, men litt «hul». Det er akkurat som den ikke kjennes ikke midt på tunga, og ettersmaken er alkoholpreget, noe som etterlater et litt disharmonisk inntrykk. Likevel er vurderer panelet dette som en lettdrikkelig vin, «full før fem på terrassen»-vin, som funker bra både med og uten mat. Bra vin til en rimelig penge.

Albino Armani Sauvignon Campo Napoleone 2014
Helflaske 0,75 l. Hvitvin. Italia. Bestillingsutvalget. Kr 135,90
Vurdering: Her kommer den karakteristiske stikkelsbærduften mer fram enn på de foregående vinene. Smaken er plutselig mer fruktig med hint av solbær i tillegg til stikkelsbærene, og inntrykket blir rett og slett søtt. Det er det ingen i smakspanelet som er veldig begeistret for. Smak og duft er mer i harmoni, men fruktigheten trekker ned. Sammen med noen skiver salt parmaskinke eller en spicy chorizo kommer den seg noen hakk, eller i alle fall nok til at den ikke faller helt gjennom…

vint til asparges: Pouilly Fumé og Twin Islands

Twin Island Sauvignon Blanc 2015
Helflaske 0,75 l. Hvitvin. New Zealand. Basisutvalget. Kr 144,90
Vurdering: Testens første av to viner fra New Zealand. Panelet klarte ikke å bli enige om det duftet av sjø eller tøymykner, men alle var enige om at dette overhodet ikke var en sjenert vin. Smaken var nesten litt perlende frisk i begynnelsen, men så tok blomsterpreget over. Både duft og smak roper ut: Her er jeg! More is more, og den blir nesten vulgær i sin tilstedeværelse. Noen i panelet synes vinen kom seg litt sammen med mat, men den ble ingens favoritt.

Dagueneau Pouilly-Fumé 2013
Helflaske 0,75 l. Hvitvin. Frankrike. Basisutvalget. Kr 174,90
Vurdering: Etter den forrige bomben ble denne vinen nesten beskjeden i forhold. En tilbaketrukken duft av sjø og mineraler. Smaken hvisker først forsiktig, før den overbeviser med en god og lang ettersmak. Mer sofistikert, jordnær, rund og fin – men likevel med mye smak. Noen sammenlignet vinen med Kurt Nilsen, uten at jeg nå kan huske hvorfor. Sånn kan det gå når man er kommet over halvveis i smaking av 8 viner og har glemt å spytte underveis… Bortsett fra at man trenger fransk mellomfag for å uttale vinens navn, ble dette en av kveldens vinnere.

Vin til asparges: Cloudy Bay og Le MD de Bourgeois Sancerre

Le MD de Bourgeois Sancerre 2014
Helflaske 0,75 l. Hvitvin. Frankrike. Basisutvalget. Kr 239,90
Vurdering: Telefondamen trakk fram «aspargestiss» som duftreferanse, men vi antar at det var ment på en positiv måte (hvis man legger godviljen til). Smaken er syrefrisk og passer godt sammen med aspargespaien. Pizzakokken mente på sin side at vinen smakte enda bedre sammen med parmesanost. Til slutt var vi enige om at denne vinen bør nytes sammen med mat (asparges, rød fisk eller ost), og at ett glass er nok. Sancerre pleier å være et trygt og godt valg, og denne er absolutt det, om man vil legge noen kroner ekstra i vinflasken.

Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2015
Helflaske 0,75 l. Hvitvin. New Zealand. Basisutvalget. Kr 249,90
Vurdering: Testens mest markante duft av «kattepiss», som jo er et av kjennetegnene til sauvignon blanc. En mye mer aromatisk duft enn Sancerre’n. Smaken minner om eplekart: undermoden, med en tørr og syrlig smak som trekker litt i kjevene. Akkurat som den forrige vinen fra New Zealand er dette en «bombe» som krever mye kjærlighet tilbake. Ta en sup, og du kjenner den fremdeles etter et kvarter. Altså, ingen terrassevin som man bøtter ned på en middels het norsk sommerdag. Testens dyreste flaske.

Dette innlegget er på ingen måte sponset og vi har ikke fått tilsendt vareprøver. Panelets vurderinger er fullstendig subjektive og til tider helt useriøse ;-)

Arkivert under Drikke, Produkttest | Stikkord: , , | Skriv en kommentar

Fetasnurrer med oliven

Du kjenner kanelsnurren, ikke sant? Den søte, myke og krydrede snurren som kan forføre en hel nasjon bare på sin gode duft og rykte? Snurren som er så god i teorien at du til og med er villig til å spise en som er litt tørr og kjip, bare for å friske opp minnet om smaken?
Vel, la meg introdusere deg for fetasnurren, kanelsnurrens salte fetter som er omtrent like begjærlig som sin slektning! Den er som et rundstykke på anabole steroider, men på en god måte. Den har gjærbakstens forlokkende duft og myke konsistens, og den salte fetaostens greske aner sender deg umiddelbart til en liten taverna ved Middelhavets blå og hvitfargede kyst. Hvis du ikke liker oliven, er dette den perfekte måten å endre dét på (for sanke litt voksenpoeng…). Og når du er ferdig med én, skal det tøft gjøres å ikke umiddelbart strekke seg over bordet etter en ny. Bare prøv selv, og du vil forstå hva jeg snakker om ;)

fetasnurrer med oliven i støpejerngryte

Fetasnurrer med oliven (10-12 stk.)
500 g siktet hvetemel
1 ts sukker
1 ts salt
25 g fersk gjær
125 g lettmelk, romtemperert
125 g vann, romtemperert
100 g smør, smeltet
200 g fetaost (1 pk)
ca 100 g kalamataoliven uten stein, grovt hakket

Bruk kjøkkenmaskin og start med å ha hvetemel, sukker og salt i blandebollen. Smuldre gjæren over det tørre og tilsett melk og vann. Elt med eltekrok i ca 2 minutter til du har en tørr og smuldrete blanding. Spe på med smeltet smør mens maskinen fortsetter å elte på lav hastighet. Elt videre i 10 minutter til du får en glatt, men litt «kort» deig. Dekk bollen med plastfolie og la deigen heve til dobbel størrelse i 1-1,5 time på et lunt sted.

myke og deilige fetasnurrer

Velt deigen ut på melet underlag og elt et par runder for hånd for å få ut luftlommer. Kjevle ut til en rektangulær leiv, ca 45 x 35 cm. Smuldre fetaosten i en bolle og fordel jevnt utover deigen. La det gjerne være 1 cm langs den ene langsiden uten ost, så du får godt feste når det skal rulles. Grovhakk olivenene og fordel utover osten. Brett langs langsiden av deigen og rull sammen til en tykk pølse. Skjær pølsen i like tykke biter (2-3 cm tykke, 10 eller 12 stk.) og legg tett sammen i en rund springform eller støpejernpanne (26 cmØ). Dekk formen med plastfolie og la fetasnurrene etterheve i 40-45 minutter.

Jeg pensler ikke fetasnurrene med egg, men det er fullt mulig, hvis du ønsker en blank overflate. . Stek midt i ovnen på 200 grader i ca 25-35 minutter. Fetasnurrene er ferdige når de har fått en gylden farge og hul lyd når du dunker på de. Sjekk spesielt de midterste snurrene. Avkjøles på rist. Så er det bare å nyte nybakte og myke snurrer til mandagssuppen, lunsjsalaten, 17. mai frokosten eller tapasbordet…

Fetasnurrer med oliven i stekepanne

Arkivert under Gjærbakst, Lunsj, Tapas, Tilbehør | Stikkord: , | Skriv en kommentar

Den aller beste 17. mai frokosten

At frokost er dagens viktigste måltid kan man være mer eller mindre enig i, men på sjølvaste nasjonaldagen, da er det viktig å få i seg et solid grunnlag om man skal ha forhåpninger om å stå hele distansen ut. Jeg er i alle fall sjelden så sliten som etter en hel dag med bunad på kroppen, bobler i glasset og korpsmusikk i ørene…

I min familie og omgangskrets har det alltid vært tradisjon for å samles til frokostbuffet på 17. mai. Da jeg var liten var det mormor som stod for absolutt alt! Hun rengjorde, lagde mat, dekket bord, pyntet og sørget for at været oppførte seg pent (det virket i alle fall som hun var på godfot med værgudene, sånn sett i etterkant). Til slutt kom morfar inn og tok sjarmøretappen med å skjenke velkomstdrinken idet gjestene kom inn døra. Dagens utgave av 17. mai frokosten er heldigvis litt enklere: alle bidrar med én rett hver slik at det blir litt mindre arbeid på vertskapet. Og så krysser vi alle fingrene for at værgudene står oss bi i år også…

Enten du er «mormor» og står for hele kalaset selv, eller ho der som alltid kommer med potetsalat (jepp, det er meg!) så kan det jo kanskje være greit med noen nye innspill om du føler at det går i samme gamle tralten. Ikke det at man skal kødde for mye med tradisjoner, men av og til kan de tåle å bli tørket litt støv av. Og her er noe av det beste jeg kan tenke meg til 17. frokosten:

eltefrie rundstykker med havre og chiafrø

Eltefritt brød
Nystekt brød og rundstykker har fordelen med at det smaker sabla godt, og så fyller det heimen med himmelsk duft. Er du vertskap for frokosten vil gjestene dine elske å bli møtt av duften av nybakt brød. Det er ikke nødvendig å fortelle at det hele tok deg 5 minutter å røre sammen kvelden før. Det smaker som «a million bucks»! Eltefri foccacia og rundstykker med chiafrø er noen av mine favoritter…

jordbærfoccacia i bakepapir

Jordbærfoccacia
Når du først er igang med deigen til eltefri foccacia – lag litt ekstra til en søt variant med jordbær på. Server med en klatt vaniljeis eller vaniljekrem og Vips! så er desserten i boks også!

potetsalat fra Danmark

Dansk kartoffelsalat. Foto: gastromand.dk

Dansk potetsalat
Mitt bidrag til frokostbuffeten er stort sett alltid potetsalat. Jeg har ganske ubeskjedent (en sjelden sørlandsk kvalitet) kåret egen oppskrift til «verdens beste». Men danskene (eller de fine mannfolkene som står bak gastromand.dk, i alle fall) har en sabla digg kartoffelsalat som absolutt er verd å prøve. Kanskje jeg skal gå for denne sjøl også i år?

spansk_tortilla

Potetomelett
Om du først skal koke noen poteter til potetsalat, hvorfor ikke hive i noen ekstra og bruk i herlig spansk omelett? Her er det bare å gange opp oppskriften, finne fram en stor nok ildfast form, og steke hele herligheten i ovnen på 200 grader til den er stivnet. En suveren tapasrett å lage til mange!

nærbilde av lakserull med ørretrogn

Nærbilde av asparges med skinke og aioli

Asparges med skinkeskinke og melon og lakseruller
Noen ting må bare gjøres enkle: fingermat med skinke, røkt laks, frukt og grønnsaker er redningen for de som ikke kan eller vil lage mat, men likevel vil bidra.

garlic_meatballs_2

Kjøttboller i ovnen
Egentlig mener jeg det er karbonader som hører med til 17. mai frokosten, men hvem har vel sagt at man ikke kan gå for italienske «slektninger» en sjelden gang? Ovnsbakte kjøttboller er en gave siden de mer eller mindre steker seg selv, og hvis du dropper tomatsausen blir de mer bunadvennlige også ;-)

Nærbilde av laksepai

Laksepai med spinat og mozzarella
Jeg er jo helt vill og gal etter pai, så en frokostbuffet uten ville være helt feil. Dette er en variant som jeg lager i små porsjoner til vanlig, men igjen så er det bare å gange opp oppskriften, finne en stor nok ildfast form, og lage nok pai til alle. Er du ikke «vill med» laks, bytt med kjøtt, eller lag en kjøttfri variant. Smaken blir uansett superdigg!

Og så er det bare å ønske alle en riktig god 17. mai! Hipp, hipp, hurra!!!!

 

Arkivert under ENEstående Mat, Frokost | Stikkord: , | 2 Kommentarer