Sommerlig salat med vannmelon og chèvre

Å sitte med te’an i tanga og lese lett sommerlektyre. Å trippe rundt i nye sandaler, spise is og hjelpe forvirrede turister finne ut av de altfor like og rette «gadane» i byen min. Ta på de største solbrillene og myse litt på vollyballspillende «kjegaser» på Bystranda. Nyte kald rosévin til en sommerlett salat og kjenne at en god smeigedag her hjemme kan være helt på høyde med en ettermiddag på rivieraen. Dette er små gleder som gjerne blir store når sola varmer på solbrun hud, uansett hvor man måtte befinne seg. Oh la la, c’est la vie!

Sommersalat med vannmelon og ost

Om sommeren forsøker jeg å spise så mye vannmelon som mulig. Det er naturens snop som man virkelig kan frotse i, uansett om man er opptatt av den smale linje eller ei. Her har jeg tatt utgangspunkt i gresk salat (en annen sommerfavoritt), byttet ut grekeren med en ost med franske aner, og lesset på med frisk og saftig vannmelon. Det smaker sommer av sånt!

Sommersalat med vannmelon og chèvre
Tomater
Slangeagurk
Reddiker
Vannmelon
Rød løk (kan sløyfes)
Ristede pinjekjerner
Chèvre
Olivenolje
Frisk oregano
Grovt salt og nykvernet pepper
Balsamicoeddik

Tomater, agurk, reddiker og vannmelon kuttes i omtrent like store «bite size» terninger/biter. Bruk mandolin og skjær løken i løvtynne skiver/ringer. Bland sammen i en bolle eller på et fat.

Rist pinjekjernene i en tørr stekepanne på middels sterk varme til de begynner å bli gyldne. Avkjøl raskt og fordel over salaten. Smuldre osten og strø jevnt utover. Ringle over olivenolje og smak til med grovt salt og pepper. Dryss til slutt over blader med frisk oregano og avslutt med litt balsamicoeddik… Ah, sommer!

Sommersalat med vannmelon

Sommersalaten kan gjerne nytes alene, men passer også godt sammen med grillmat på en varm sommerkveld.

Arkivert under Salat, Tilbehør | Stikkord: , , , , | Skriv en kommentar

Hamburger med bacon og båtpoteter

Hvis du nå tenker, «Trenger verden virkelig nok en oppskrift på hamburger?», så stiller du feil spørsmål. Det er som når jeg står i skobutikken og Fornuften plutselig rekker opp hånda og sier, «Trenger du egentlig enda et par sko?». Svaret er selvsagt «JA!» på begge spørsmålene. I min verden kan man nemlig aldri få nok av gode burgere og fine sko (som helst også er gode å gå på, men overhodet ikke et «must»).

Hamburger med bacon og rødløk

Spørsmålet du egentlig skulle stille er dette: Hvorfor har jeg ikke stekt bacon sammen med sirup før? Det var i alle fall det jeg tenkte da jeg hadde planlagt å lage baconjam men måtte innse at det ville ta altfor lang tid, ettersom jeg allerede holdt på å besvime av sult. Løsningen ble grovhakket bacon stekt med granskuddsirup – et godt stykke unna baconjam, men overhodet ikke feil likevel…

Hamburger med bacon og båtpoteter (1 porsjon)
Hamburger
150 g kjøttdeig (14 % fett)
0,5 ts Dijon sennep
1 ts Worcestershire saus
10-15 g gul løk, finhakket
Salt og pepper

Søte baconbiter
Ca 75 g baconskiver, grovt hakket
ca 1 ts granskuddsirup, eller lønnesirup
Nykvernet pepper

Båtpoteter
ca 150 g små amadinepoteter (eller en annen type)
1-2 ss god olivenolje
Grovt salt og nykvernet pepper

Syltet rødløk
Aioli/majones
Hamburgerbrød
Reddiker
Salatblader

ovnsbakte båtpoteter

Båtpoteter: Sett ovnen på 200 grader. Vask og tørk potetene og del i båter og ha de over i en bolle. Hell over olivenolje og krydre godt med grovt salt og nykvernet pepper. Vend alt i bollen slik at olje og krydder fordeler seg godt. Legg potetbåtene jevnt utover «på rygg» (skinnsiden ned) på et bakepapirkledd stekebrett og stek midt i ovnen til de er gjennomstekte og begynner å bli mørke og fine i kantene (ca 20-35 munitter, avhengig av størrelsen på potetbåtene).

nærbilde av hamburger med bacon

Søte baconbiter: Tynne baconskiver grovhakkes og stekes i stekepanne på middels sterk varme til bitene begynner å bli brune og crispy. Smak til med nykvernet pepper og hjemmelaget granskuddsirup eller lønnesirup. Du kan også benytte balsamicoeddik hvis du vil ha en syrligere sødme. Resultatet blir et slags grovt «jukse-baconjam», uten å bruke 4 timer på det.

Hamburger: Bland sammen alle ingrediensene en lett sammenhengende deig. Spe på med et par teskjeer vann om nødvendig. Form deigen til en flat disk, ca 10 cm diameter. Grille/stekt raskt, 2-3 minutter på hver side.

Server hamburgeren med baconbitene, hamburgerbrød, hjemmelaget aioli, reddiker, salatblader og syltet rødløk. NAM!

Arkivert under Middag, Snacks | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar

Pai med asparges, vårløk og chèvre

Denne våren har jeg virkelig omfavnet asparges med begge hender og alle smaksløker. Jeg har laget aspargessalat med lakrisdressing, asparges på pizza, og jeg har inntatt en overdådig 5-retters aspargesmiddag på Boen Gård. Hvor mange bunter av det grønne gullet som har vært innom Elveslottet denne sesongen er ukjent, men det har vært møe. Og galskapen er tydeligvis ikke helt over ennå…

Aspargespai med vårløk og ost

Ikke for å kyde (som vi sier her nede på Sørlandet når vi motvillig skryter av oss selv), men denne paien er bare sykt god! Det er noe med egg, asparges, vårløk og chèvre pakket inn i smuldrende pai-skall som faller i smak, både hos store og små (jeg har fått andre til å smake på den også, nemlig). Det kan også ha noe må å gjøre at jeg har forlatt min hang til å bruke lett-produkter og konsekvent har gått for ekte crème fraîche til denne paien. Ingen dårlige etterligninger her i gården, nei. Bare tykk, syrlig og feit crème fraîche. Noen ganger er det nemlig bare full-oktan som duger. Det kjennes på smaken, for å si det sånn ;-)

Pai med asparges, vårløk og chèvre (1 porsjon)
1 porsjon paibunn, 1 frossen butterdeiplate eller ferdigkjøpt paideig
0,5 bunt asparges
ca 30 g chèvre, gjerne Chèvre Naturell Haukeli
2 vårløk (tynne stilker), i biter
1-2 egg
ca 0,75 dl crème fraîche (evt. Røros Rømme eller seterrømme)
1 fedd hvitløk, finhakket (kan sløyfes)
Salt og pepper
Frisk oregano

Gå for den paibunnen du har lyst til. Å lage fra bunnen tar litt lenger tid. Butterdeigplater og fersk paibunn man bare ruller ut, er fullgode alternativer.

Tilpass deigen til formen du vil bruke. Formen må være ildfast, men bortsett fra det kan du bruke omtrent hva du vil. Når jeg har laget denne paien til mange har jeg benyttet form/panne med høye kanter slik at jeg får plass til mye fyll.

Kast den stygge nederste delen av aspargesene. Del så hver stilk i to. Kutt nederste del av aspargesene i biter, og fordel utover paibunnen. Kutt halvparten av vårløken i biter og fordel jevnt aspargesbitene sammen med smultret chèvre. Ser det ut til at det for lite fyll, så er det bare å tilsette mer vårløk, aspargesbunner og ost.

aspargespai med chevre

Pisk sammen egg og crème fraîche i en bolle, tilsett finhakket hvitløk og frisk oregano, og smak til med salt og nykvernet pepper. Hell blandingen over paifyllet. Her må du også justere slik at det er nok eggestand til den såvidt dekker fyllet. Legg aspargestoppene i stråleformasjon ut fra midten, gjerne med en tynn stilk vårløk innimellom.

Stek aspargespaien midt i ovnen på 200 grader i 25-30 minutter. Paien er ferdig stekt når paikantene har fått farge, og eggestanden svulmet opp og har stivnet. Paien kan serveres med én gang, men smaker også godt lun eller helt avkjølt. Server med frisk salat, godt brød, og noe godt i glasset.

Apsargespai passer perfekt til middag, til piknik i parken eller en kveld med jentegjengen. Og kanskje best av alt er hvis det er rester igjen til lunsj dagen etter…

Arkivert under Kjøttfri mandag, Middag | Stikkord: , , | Skriv en kommentar

¡Tapas, tapas, tapas!

Mors kjøttkaker og avkokt torsk har holdt liv i generasjoner av nordmenn, men på et tidspunkt reiste vi ut i verden (les: Syden) og begynte å ta med inspirasjon hjem til kjøkkenbenken. Slik kom både pizza, pasta og sushi på menyen, og det dukket opp eksotiske råvarer som avokado, ingefær og koriander. Og da pensjonistene våre stille og rolig annektere en bit av Spania, dukket også tapas opp på norske spisebord, med blant annet serranoskine, oliven og potetomelett.

tapas i barcelona

Vi nordmenn har adoptert tapas på samme måte som fredagstacoen og pizzaen: Et eksotisk konsept er løftet ut av sin opprinnelige kontekst og plassert i et kaldt og bratt land, hvor vi innfødte spiser på hjemmerestauranten hver eneste kveld. På veien har konseptet blitt endret. Det er tilpasset for lokale råvarer, smakspreferanser og spisevaner, og VIPS! så har tapas gått fra å være et par småretter man fikk servert sammen med et glass øl eller vin på vei hjem fra jobb, til noe som kanskje ligner mer på en fullblods koldtbordbuffet. Og om de representerte rettene har spansk, italiensk eller norsk opphav spiller ingen rolle: alt går inn under det spennende begrepet «tapas», og vi elsker det!

Jeg har en høyst uoffisiell og muligens uoriginal teori om hvorfor det er blitt slik: Vi nordmenn er lei av å sitte på hver vår tue og spise de samme evinnelige saus-og-potet-middagene. Vi vil være sosiale og varmblodige, og dele gode matopplevelser både med familie og venner (og Facebook, selvsagt). Kulturen vår er fremdeles at dette skjer i hjemmene våre, og her vil vi servere noe enkelt, noe alle kan spise, noe som metter og gjerne litt av alt. Smårettene blir lavterskelversjonen av en full middag, samtidig som man viser at man kan mer enn å åpne en pose chips. Vi vil ha litt av alt, både gastronomisk og sosialt, og «tapasbuffeten» er et faktum.

Personlig forsøker jeg alltid å gjøre tapas enkelt (altså litt mindre buffet). Har jeg litt skinke, ost og pølser, brød og aioli, er jeg godt fornøyd. Så går jeg gjerne for én varmrett – albondigas, for eksempel – og dett er dett. Mer trenger i alle fall ikke jeg for en perfekt tapas-kveld, bortsett fra gode venner og god stemning, da…

Her har jeg samlet noen av mine tapasfavoritter:

aioli - majones med hvitløk

Aioli – hvitløksmajones
Hvitløksmajones er omtrent like vanlig som ketchup på spanske restauranter. Herlig på brød eller poteter, og lett å lage god tid i forveien. Gidder du ikke lage majones fra bunnen? Bruk majo fra tube/pose, rør inn litt solsikkeolje for å løsne på konsistensen og bland inn finhakket hvitløk. Easy peasy!

båtpoteter med fetaost og hjemmelaget majones

Båtpoteter med fetaost
Råstekte båtpoteter er knallgodt og kan varieres i det uendelige med forskjellig tilbehør og krydder. Prøv med salsa romesco (spansk paprikasaus) eller som her, med fetaost og aioli. Båtpotetene er aller best når de er helt nystekte.

tapas med melon, serranoskinke og manchego

Skinke, ost og melon
Enklere kan det neppe gjøres: legg ut skiver med ost, skinke og melon på et fat. Klar-ferdig-ferdig! Det behøver ikke engang være spansk ost og skinke. Men det bør være god kvalitet når det er så enkelt…

Dadler rullet i bacon

Søde griser – dadler i bacon
Før trodde jeg dadler var noe som hørte julen til. Ikke nå lenger. Baconkledde dadler er noe av det beste jeg vet, det gjelder bare å lage nok. Dette blir jeg aldri lei av!

tortilla er potetomelett på spansk

Tortilla con cebolla – potetomelett med løk
Enhver tapasrestaurant med respekt for seg selv har potetomelett på menyen. Den er skal være veldig høy (høyere enn på mitt bilde) og saftig og god. Og siden den gjerne kan trenger litt tid på å «sette seg», kan den fint lages noen timer på forhånd og bare gis litt lunk rett før servering.

blåskjell dampet med hvitvin og sitron

Valencianske blåskjell
Jeg tar med dampede blåskjell selv om jeg ikke har hatt det på tapasbordet selv. Men jeg elsker blåskjell og velger det gjerne selv når jeg spiser tapas ute. Så hvorfor ikke dampe noen selv? Det er gjort i en fei!

bilde ovenfra av båtpoteter og kjøttboller

Albondigas – kjøttboller
Dette er den varme tapasretten jeg lager oftest. Kjøttbollene kan stekes i ovnen slik at du slipper å henge over stekepannen i evigheter, og tomatsausen kan lages flere dager i forveien. Så er det bare å varme alt opp til gjestene kommer og høste heder og ære. Prøv gjerne en litt mer eksotisk variant med kjøttdeig av lam og kryddersaus.

3 bilder av forskjellig sommersnacks med jordbær

Jordbærtapas til dessert
Har du lyst på en søt avslutning kan jordbærsnacks i forskjellige varianter være løsningen.

Verdens tapasdag er tredje torsdag i juni hvert år, så benytt for all del denne dagen til å mumse på noen digge småretter! Gjerne oftere også, altså :-)

Arkivert under Tapas | Stikkord: , , | Skriv en kommentar

Pimientos de Padrón – stekte grønne paprikaer

Barcelona er en av mine absolutte favorittbyer. Det er noe med den byen som appellerer til meg på alle mulig måter: hyggelige fastboende, godt klima store deler av året og nærhet til sjø (som jeg nærmest er avhengig av). Mest av alt er det likevel maten som gjør at jeg stadig vender tilbake (og cava’en, selvsagt). Jeg behøver ikke shoppe, se et eneste mesterverk av Gaudí eller gjøre noe som helst, annet enn å bare hoppe fra nabolagsbule til stjernerestaurant, fra havneskur til takterrasse, og frotse i alt det gode de har å by på. Dagene i Barcelona forsvinner fort i en evig matrus, og det finnes ikke noe bedre!

gateliv i Barcelona

På vei til noe godt…

Tapasbar i Barcelona

Er det ikke plass inne, kan man alltids stå ute når man vil stoppe for litt «påfyll». Mamma i blått <3

Mitt største «problem» i Barcelona er faktisk å la være å gå tilbake til spisesteder jeg allerede har vært. Det er jo et enormt utvalg, så det burde ikke være behov for å krysse sine egne spor. Likevel, når jeg reiser med andre så er det steder jeg gjerne vil vise eller ta dem med på, slik at de også kan oppleve det samme som meg. Og slik gikk det til at jeg havnet på Cuines Santa Caterina for andre gang, og sammen med mamma ble jeg forelsket i en skål stekte grønne paprikaer.

Cuines Santa Caterina i Barcelona

Travelt og uformelt på Cuines Santa Caterina

Første gang jeg var på Cuines Santa Caterina var da jeg samlet en gjeng gode venninner i Barcelona for å feire min 40-årsdag. Flere guidebøker og blogger anbefalte stedet varmt, og vi ble ikke skuffet. I et lite hjørne av det noe mindre kjente matmarkedet Santa Caterina (like ved katedralen La Ceu), ligger restauranten. Det er et stort åpent rom, med noen langbord og flere mindre bord plassert i midten sammen med et par små trær, og endeveggen fylt til randen av urteplanter. Langs veggen mot markedshallen ligger matbarene, eller kjøkkenene. Ja, for her er det nemlig flere kjøkken. Konseptet er at du velger mat ut fra en slags meny-matrise: vil du ha asiatisk, fra grillen, middelhavsmat, eller vegetar, og så hvor mye: småretter, mer solide retter eller dessert. Alt er ferskt fra markedet og alt er tilgjengelig fra der du sitter i midten, såfremt du er tålmodig nok til å vente på bord. Her er det nemlig ikke mulig å bestille bord på forhånd. Du stiller bare opp, setter deg på liste og tar deg et glass vin i baren eller på fortauet mens du venter.

Stekte grønne paprika - piemnton padron

Da venninnegjengen besøkte Cuines Santa Caterina satt vi på langbord og mesket oss med store deler av menyen i flere timer. Mamma og jeg var bare sånn passe sultne og egentlig bare i humør for noe lett. Vi ble plassert lett dinglende på hver vår barkrakk i den ene matbaren, og omtrent samtidig fikk «naboen» servert sin første rett: fried padrón peppers. Det så rett og slett så fristende ut at vi bestilte det samme, pluss en «dipp-planke» med hummus, guacamole, baba ganouche og rødbetedipp, escalivada med chévre, pluss napoleonskake til dessert.

Min erfaring med grønn paprika er særdeles begrenset og ikke udelt positiv, så forventningene var ikke akkurat skyhøye. Kanskje nettopp derfor ble begeistringen så stor når de små grønne viste seg å være utrolig gode. Den karakteristiske bitre smaken var der fremdeles, men helt nedtonet etter varmebehandlingen, og i stedet hadde de fått fin sødme, med litt svidd og god smak fra olje og salt. Det virket som de hadde vært dyppet i noe før de tok turen i panna, men likevel kanskje ikke… Sabla digg i alle fall, og enklere kan det nesten ikke gjøres.

Stekte grønne paprika - piemnton padron

Dessverre var padrón paprikaene det eneste høydepunktet denne kvelden med mamma på Cuines Santa Caterina. Alt det andre var kjøleskapskaldt og en direkte skuffelse, og milevis unna erfaringen fra mitt første besøk. Klart, alle kan ha en dårlig dag og ikke vise seg fra sin beste side, men hadde det skjedd første gangen ville jeg nok ikke tatt meg bryet med å dra tilbake. Nå er jeg usikker på om jeg kommer til å dra dit en tredje gang…

Uansett, jeg sitter jo igjen med en fin smaksopplevelse med disse stekte grønne paprikaene, da. Det må jo være verdens enkleste tapasrett og grilltilbehør nå som sommeren er over oss, eller som lett snacks på spontan-piknik i hagen. Jeg har dessverre ikke funnet ekte padrón paprika i butikkene her hjemme ennå, men jeg har lest på det store internettet at det finnes fra tid til annen i velassorterte dagligvarebutikker eller importbutikker. I stedet fant jeg noe som, litt feilaktig kanskje, var merket som paprika, selv om det lignet mer på chili. Første posen jeg fikk tak i smakte akkurat som padrón – den andre smakte mer som chili. Den gode sødmen kom fram selv om det ble litt hett etterhvert. Men, man kan jo alltids bare skrape bort frøene…

Så enkelt gjør du det:

Stekte grønne paprikaer (Pimientos de Padrón)
Padrón paprika, eller grønne chili
God olivenolje
Salt og pepper
Revet parmesanost (valgfritt)

Skyll og tørk paprikaene. Ringle over godt med olivenolje og dryss over grovt salt og nykvernet pepper. Bruk hendene til å fordele olje og krydder godt på paprikaene. Stek på sterk varme i støpejernpanne, grillpanne eller grill i et minutt eller så på hver side, til paprikaene nesten er svidd og så vidt begynner å falle sammen. Server med én gang.

Stekte grønne paprika - piemnton padron

Prøv også gjerne med et dryss revet parmesanost.

PS: Jeg kunne vært mer raus med steketid på paprikaene på bildene – de ser litt uferdige ut i forhold til hva de skal være… ;-)

Arkivert under Reise, Tapas, Tilbehør | Stikkord: , , | Skriv en kommentar