Lammeskank med marokkanske aner

Det som er så fint med lammeskank (bortsett fra den himmelske smaken av det utrolig møre kjøttet) er at det er så enkelt at selv min far kan lage det. Min far har faktisk laget det, med stor suksess, og det er samme mannen som har pølse i brød som livrett og om knapt kan koke poteter (sorry, pappa)! Uten å ta fra pappa stoltheten over å ha laget et helt særdeles velsmakende måltid, så er det ikke til å stikke under en stol at du skal jobbe sabla hardt for å mislykkes med lammeskank. Uansett hvilke krydderier, grønnsaker og tilbehør du velger å bruke – den aller viktigste ingrediensen er tid. Det er nemlig sant at den som venter på god lammeskank ikke venter forgjeves… Eller no’ sånt.

Bilde av tallerken med lammeskank og couscous

Lammeskank med marokkanske aner (1 porsjon)
1 lammeskank
Salt og pepper
Olje og smør til steking
1 gul løk, i båter
4 fedd hvitløk, hele
1 stang stangselleri, i grove biter
1 gulrot, i biter
0,5 rød chili, finhakket
0,5 ts malt spisskummen
0,5 ts malt kanel
0,5 ts malt ingefær
0,5 sitron, revet skall
4 dadler uten stein, grovt hakket
175 g kikerter (1 kartong/boks)
Grønnsakskraft/-buljong
Couscous
Friske mynteblader

Bruk gryte eller form med lokk som kan stå i ovnen (jeg bruker emaljert støpejernsgryte). Hvis du vil kan gryta med lammeskanken settes inn i ovnen på 95 grader og godgjøre seg der i ca 8 timer mens du er på jobb eller gjør andre ting. På den måten kan lammeskank fungere som hverdagsmat. For en litt hurtigere løsning: Sett stekeovnen på 170 grader. Da er steketiden ca 4 timer.

Gni lammeskanken inn med salt og nykvernet pepper. Varm opp litt olje og smør på medium sterk varme og bruk skanken på alle sider. Tilsett løk, hele hvitløksfedd, stangselleri og gulrot i biter, finhakket chili, revet sitronskall og krydder. Rør om så grønnsakene ikke svir seg i bunnen av gryta. Ha i dadler og kikerter og hell til skutt over grønnsakskraft så væsken så vidt dekker kjøttet. Legg lokk på gryta og plasser den på nederste rille i ovnen. Så kan du glemme den de neste 4 timene.

Når lammeskanken er ferdig, lag couscous som anvist. Finhakk noen mynteblader og fordel jevnt i couscousen. Server det nydelige lammet sammen med grønnsakene fra gryta, couscous og kanskje litt hjemmelaget myntegelé… Å i sava, så digg!

Nærbilde av lammeskank og couscous

2 porsjoner: Det er nok grønnsaker og saus til to, så det er bare å slenge oppi en ekstra lammeskank så har du middag for to.

TIPS: Ønsker du en tykkere saus kan du sile ut litt av grønnsakene, kjøre de i en blender eller urtehakker, og røre inn med resten av den deilige kraften.

Arkivert under Middag | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar

Kyllinggryte med peanøtt & butternut

Jeg kan være litt sytete innimellom. Nå syter du fælt, tenker jeg, men stavelsene har allerede forlatt leppene og det er for sent å ta de tilbake… Det jeg har klaget over en stund nå (til alle som vil og ikke vil høre) er det elendige utvalget i matvarebutikkene i mitt nærområde. Lavpris ditt og 2-for-1 datt, og overhodet ikke det varierte sortimentet jeg selv mener jeg fortjener. Men nettopp på grunn av de tilsynelatende mangelfulle valgmulighetene blir jeg ekstra glad (kanskje litt i overkant ekstatisk) når det dukker opp noe jeg virkelig har savnet. Og det behøver absolutt ikke være noe fancy. Mitt siste funn var noe så enkelt som kyllinglårfileter. Endelig har noen funnet ut at de skal selge skinnfrie kyllinglår ferdig utbeina! Hurra! Hurra! Og med dét var det slutt på sytinga for denne gangen ;-)

Bilde av tallerken med kyllinggryte med peanøttsaus

Så hvorfor er jeg så opptatt av disse lårfiletene? Vel, det er rett og slett så enkelt at lårkjøtt fra kylling smaker både mer og bedre enn brystfileter fordi lårkjøttet har mer fett. Mer fett = mer smak. Og det er en god ting!

Kyllinggryte med peanøtt og butternut (1 porsjon)
2 kyllinglårfileter (eller 1 brystfilet delt i 4)
Olje til steking
1/4 rød chili
1 fedd hvitløk
1 liten sjalottløk
2 cm fersk ingefær
Et par stilker fersk koriander
1 ss økologisk peanøttsmør, grov type
1 dl kyllingkraft
50-100 g yoghurt naturell
20 g yellow split peas, eller gule linser, skylte
120-150 g flaskegresskar (butternut squash), i store biter
2 sjalottløk, delt i 2
Ris

Varm opp olje i en tykkbundet gryte på middels sterk varme. Del lårfiletene i 2 og stek et par minutter på hver side.

Ha chili, hvitløksfedd, skrelt ingefær, koriander (blader og stilker) og peanøttsmør i en urtehakker eller food processor med knivinnsats. Kjør til alt er godt blandet og finhakket som en paste. Spe med halvparten av kyllingkraften til blandingen blir litt mer flytende. Rør inn ønsket mengde yoghurt (jo mer yoghurt jo mildere smak på gryta) og hell krydderblandingen over kyllingfiletene.

Nærbilde av tallerken med kyllinggryte og brød

Hell over resten av kyllingkraften, og tilsett godt skylte split peas (eller linser), gresskar i kuber og sjalottløk. Kok opp. Senk temperaturen og la gryteretten småputre til ertene/linsene er gjennomkokte (30-40 minutter).

Når gryta er klar er det bare å servere med en gang, gjerne med ris og godt brød til. Mmmm… namnam-kylling!

Arkivert under Middag | Stikkord: , , , , , | Skriv en kommentar

Vintest: Rødvin til lam

Turen er kommet til å teste rødvin – spesifikt til høstens deilige lammemåltider. Og jeg sjelver i stiletthælene! Jeg sluttet nemlig å drikke de mørkerøde dråpene for en god stund siden (av «medisinske» årsaker), og jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har satt et rødvinsglass til leppene de siste fem årene. Men det er jo lammetid, og da er det også tid for å finne en passende halvflaske som kan holde høstmaten med selskap. Jeg får heller ofre meg…

Dekket bordt mes lammeskank på fat og rødvin i glass

Heldigvis har jeg ikke testet disse vinene helt på egenhånd. Når sant skal sies måtte Slottsherren stå for ALT til denne vintesten: valg og innkjøp av vin (som jo er hans tildelte oppgave i panelet), pluss mekking av himmelsk lammeskank (Pizzakokken måtte jobbe og kunne ikke delta på denne runden). Min viktigste oppgave var å stille opp med skjerpede smaksløker, stor appetitt og nok syrenøytraliserende tyggetabletter.

Først litt «basics» (for de andre der ute som kanskje heller ikke er så stødig på rødvin): Man snakker gjerne om mye eller lite struktur i rødvin. Litt grovt sagt kan man si at denne strukturen kommer fra syre og garvestoffer/tanniner. Syren kjenner du ved at det kniper til i kjeven, mens garvestoffene gjør deg tørr på tennene. Duftene og smakene er også anderledes – i rødvin er vi på jakt etter eikepreg, mer intense frukttoner og lær og sånn… Og med dét – over til selve testen:

Vilde av flaske med Villa Antinori

Villa Antinori 2009
Halvflaske 0,375 l. Rødvin. Italia. Bestillingsutvalget. Kr 104,90
Vurdering: Allerede på første glasset slet jeg med å identifisere de «nye» duftene, men Slottsherren mente han kunne kjenne hint av lær og rått kjøtt. Ikke så rart siden sangiovesedruen er framtredende, og «sanguis» er latinsk for blod. Utrolig hvordan latiske gloser kan bli nyttige i det daglige… Ganske syrlig vin som kniper godt i kjeven. Etter å ha blitt hvirvlet litt rundt i glasset mister vinen noe av syrligheten og blir litt mer lettdrikkelig til maten.

Nærbilde av etikett til Avignonesi

Avignonesi Vino Nobile di Montepulciano 2010
Halvflaske 0,375 l. rødvin. Italia. Bestillingsutvalget. Kr 125,00
Vurdering: Ganske lik i duft som Villa Antinori, bare mer. Mer av sangiovesedruens «blodige» preg, pluss tydelig hint av eikefatene den har ligget på. Den er også mer syrlig, altså mer struktur i smaken, og den fyldige smaken holder stand selv etter vinen har fått lufte seg i glasset en stund. Denne vinen krever mer fett i form av en krafti fløtesaus til lammet, eventuelt en kremet soppstuing. Mmmm… Dette var Slottsherrens favorittvin.

Halvflaske med Ortas

Ortas Côtes du Rhône Villages 2007
Halvflaske 0,375 l. Rødvin. Franktike. Bestillingsutvalget. Kr 104,90
Vurdering: Endelig en litt «snillere» vin for min sarte gane/mage. Denne vinen er friskere og krever mindre av både mat og publikum. Smaker litt av kokte frukter og er myk og medgjørlig i munnen. Kanskje litt flat til lammekjøtt, men absolutt en fin vin for en rødvinsnovise som meg. Bøttevin, ifølge Slottsherren, som i å bøtte innpå…

Nærbilde av etikett til Chateau La Haye

Chateau La Haye 2010
Halvflaske 0,375 l. Rødvin. Frankrike. Bestillingsutvalget. Kr 139,90
Vurdering: Absolutt en av testens beste dufter med litt urtepreg og vanilje. Litt «plysh» på tennane-effekt – altså mer struktur fra tanniner. Men snille tanniner sånn sett, for smaken er ganske avrundet og balansert (visstnok pga merlotdruens store størrelse som gir mer saft i forhold til skall/kjerner). God ettersmak av mørke bær. Testen store vinner i mitt hode: harmonien mellom denne Bordeauxvinen og lammeskanken var en innertier!

Halvflaske Masi Amarone og vin i glass

Masi Costasera Amarone Classico 2009
Halvflaske 0,375 l. Rødvin. Italia. Bestillingsutvalget. Kr 199,90
Vurdering: Til denne prisen burde vinen danse piruetter på tungen din og muligens ta ut søpla for deg. Ja, det er liten tvil om at det er en god vin (det er tross alt en Amarone, for de som kjenner til de), men ikke til lammeskank. Amarone lages ved at druene tørkes og det gir vinene mer intens sødme. Denne vinen minner i duft og smak litt om solbærkompott med røkt eik, og da trenger maten større kontrast. Spicy tandoori, for eksempel – eller salt pinnekjøtt. Spar denne til julematen!

Dette innlegget er på ingen måte sponset eller betalt for på noen måte, og panelets vurderinger er fullstendig subjektive og til tider helt useriøse ;-)

Arkivert under Drikke, Produkttest | Stikkord: , , | Skriv en kommentar

Myntegelé til lam

Her hjemme på berget er det rosmarin og hvitløk som vanligvis følger med når vi skal ha lam. I England er det mynte. Skal du spise lam, MÅ du ha mynte – enkelt og greit. De har til og med små plastpakker med «mint sauce» (du vet sånne pakker med ketchup og sennep som av og til dukker opp på spisesteder, spesielt i utlandet).
Denne «dillen» har nå smittet over på meg. Første gang jeg smakte det var jeg skeptisk – nå er jeg fullstendig frelst. Eller kanskje avhengig. Nå klarer jeg nesten ikke spise lam uten å ha mynte til. Den friske mynten og syren fra eddiken passer perfekt til det fete og smaksrike kjøttet. Det er virkelig den største oppdagelsen siden noen puttet ketchup på wienerpølsa!

glass med myntegele

«Mint sauce» består vanligvis bare av mynteblader, eddik og sukker, og den kan serveres varm eller kald til lammekjøttet. Jeg foretrekker gelé – den har litt mer substans og kan oppbevares lenge. Det er nemlig helt nødvendig å ha et glass på «stand by» i tilfelle det står lam på menyen.

Myntegelé (ca 5 dl)
25-30 g mynteblader
400 g sukker
35 g fruktpektin (pulver)
1 dl vann
2 dl eplecidereddik

Ta en stor bunt med mynte og rens bort stilkene. Finhakk myntebladene i en urtehakker eller lignende.

Bland sukker, fruktpektin, vann og eddik i en kasserolle. Fruktpektin er det som får geléen til å stivne. Syltesukker kan benyttes i stedet for vanlig sukker og fruktpektin.

Kok opp blandingen og tilsett myntebladene. Senk temperaturen og la det hele småkoke i 15 minutter. La geléen avkjøles i kasserollen i 40 minutter. Rør om med en visp et par ganger slik at myntebladene fordeler seg jevnt. Overfør til rene glass, skru på lokk og sett glassene opp ned til geléen er helt avkjølt. Oppbevar glassene med myntegelé tørt og kjølig og nyt som perfekt tilbehør til alle lammemiddagene.

Prøv også myntegeléen på grov leverpostei, hamburger og til ribbe!

Arkivert under Tilbehør | Stikkord: , , , | 5 Kommentarer

Pizza med spinat, gresskar og bacon

Jeg må si jeg er ganske fornøyd med meg selv akkurat nå. Og grunnen til at jeg er så «happy» er fordi jeg nettopp har oppdaget at jeg har vært framsynt nok til å fylle opp en hel skuff i frysen med halvstekte pizzabunner. De bare ligger der og venter på nye og spennende pizzaeventyr, og det betyr at jeg kun er noen få ingredienser som spinat, ost, gresskar og bacon unna komplett lykke. Dét, og ca 10 minutter. Tenk om lykke hadde vært så lett å oppnå hele tiden…

Bilde av hvit pizza med spina, gresskar og pecorino

Pizza med spinat, gresskar og bacon (1 porsjon)
1 pizzabunn
2 ss gresk yoghurt eller crème fraîche
50 g frossen spinat, tint
100-125 g fersk mozzarella
Salt og pepper
Litt revet muskatnøtt
Revet skall av 1/4 sitron
Revet pecorino eller parmesan
Flaskegresskar (butternut squash), skrelt og skivet
Bacon, i små terninger

Start med bunnen. Bruk din egen oppskrift eller se min favoritt her. Når bunnen er klar sett ovnen på 220 grader. Smør yoghurt/crème fraîche utover pizzabunnen.

Klem så mye væske som mulig ut av den tinte spinaten og «ballen» med fersk mozzarella. Bruk gaffel til å blande spinaten og osten godt sammen. Rør inn revet sitronskall og smak til med litt salt og pepper og bittelitt muskatnøtt. Fordel spinatblandingen jevnt utover pizzabunnen og dryss over litt revet pecorino (eller parmesanost).

Skrell en liten bit av flaskegresskaret og skjær i tynne, tynne skiver. Bruk en god og skarp ostehøvel eller mandolin for å få skiver på 1-2 mm. De må være såpass tynne for å rekke å bli møre på den relativt korte steketiden.

bilde av pizza med en skål revet ost ved siden av

Legg skiver med gresskar på pizzaen og avslutt med et dryss baconterninger. Når jeg bruker halvstekt pizzabunn er steketiden veldig kort (maks 6 minutter) og da pleier jeg steke baconterningene på forhånd for å være sikker på at de blir stekt. Stek pizzaen midt i ovnen i 8-10 minutter til all osten er godt smeltet og gresskar og bacon har fått farge. Dryss gjerne over litt mer revet pecorino rett før servering.

TIPS 1: Spinat- og mozzarellablandingen er super å fryse. Form massen som en pølse, rull inn i plastfolie og legg i frysen. Når du vil ha litt på pizzaen eller til gratinering av andre godsaker er det bare å ta opp «pølsa», la den hvile litt på benken (uten å tine for mye) og skjære tynne i skiver.

TIPS 2: Vil du ha vegetarpizza? Dropp baconet!

Arkivert under Middag, Snacks | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar