Ny by, ny jobb og nye muligheter!

Jeg har i grunnen alltid vært i bevegelse. Ikke sånn treningsmessig altså, gud forby, men i forhold til hva jeg har kalt «hjemme». Fra jeg flyttet hjemmefra som 19-åring og til jeg flyttet tilbake til Kristiansand 11 år senere, hadde jeg intet mindre enn 12 forskjellige adresser! Sikkert ikke verdensrekord, men likevel…

Farvel, mitt kjære Elveslott!

De siste 7 årene har jeg hatt Elveslottet som residens. Det er på dette kjøkkenet enestaaendemat.no har fått sitt innhold og mening, og det er her jeg har fått bestemme helt selv hvor skapene skal stå og hva de skal fylles med.

kjøkkenet i Elveslottet

Mitt kjære kjøkken i Elveslottet. Foto: Vidar Fossheim Godtfredsen

Stua i Elveslottet

Stua i Elveslottet slik den framstod i salgsprospektet. Foto: Vidar Fossheim Godtfredsen

Jeg har virkelig hatt det godt, både i jobb og slott, men etterhvert tok rastløsheten tak i meg. Først pusset jeg opp soverommet, så måtte sofaen Arild vike for en ny, yngre modell og til slutt pusset jeg opp gangen. Men det var ikke helt nok. Jeg trengte mer forandring!

Mindre rastløse sjeler ville kanskje gått igang med å ommøblere, pusse opp enda et rom eller finne en ny hobby, men ikke denne jenta, nei. Jeg fant ut at om jeg noen gang skulle bytte beite så var tiden inne nå. Etter 6 år med matblogg visste jeg at jeg gjerne ville jobbe med noe matrelatert, og da jeg først hadde åpnet for den tanken forstod jeg rask at Sørlandet nok ikke har de aller beste mulighetene for en grafisk designer med hjerte for god mat.

Ny jobb!

For å gjøre en middels lang historie bittelitt kortere: i sommer fikk jeg tilbud om å jobbe som matfaglig innholdsprodusent i Redink i Oslo! Det betyr i grunnen at jeg skal gjøre det samme som jeg har bedrevet på bloggen, bare at jeg får betalt for det. Lidenskap er blitt levebrød. Hvor kult er ikke det?

Pakking i elveslottet

Livet pakkes ned i kasser og bobleplast

tom stue i Elveslottet

Døren lukkes til Elveslottet – en ny åpnes i Tigerstaden!

Så nå står jeg her da, med et fullstendig nytt liv. Flyttelasset står på lagerhotell og jeg har fått midlertidig bosted hos gode venner og 5 geiter på Eidsvoll. Første uke i ny jobb er overstått og jeg kan ikke huske sist jeg var så mentalt utslitt – på en god måte.

Noen fortalte meg nylig at man burde gjøre én stor forandring i livet hvert femte år. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje det er for å gjøre tilværelsen mer interessant, eller noe? Kjenne at man er i live? Ikke vet jeg, men nå kan jeg trygt si at jeg har tatt igjen og vel så det, for mangler på store forandringer de siste 7 årene (å bytte sofa teller ikke).

Hva betyr dette for enestaaendemat.no?

I løpet av de siste 2,5 månedene har jeg fått ny jobb, sagt opp gammel jobb, operert venstre kne, solgt Elveslottet, pakket livet ned i kasser, sagt farvel til gamle kolleger og gode venner, flyttet til en ny landsdel og ny by, startet i ny jobb og begynt jakten på ny residens. Bloggen, mitt hjertebarn, har blitt mer og mer nedprioritert. Det har vært ganske vondt, men andre ting har fått fokus. Og slik vil det fortsette å være.

Jeg legger ikke ned bloggen men det vil bli færre nye innlegg. Det sier seg selv: jeg skal benytte den kreative kraften på jobb, ikke blogg. Jeg kommer til å fortsette å tipse fra arkivet på facebooksiden og på instagram-kontoen vil jeg fortsette å dele, om kanskje mer med personlige ting enn tidligere.

Og jeg er selvsagt bare en mail unna om det skulle være noe du lurer på i forhold til det som ligger på bloggen.

Geiter i Gamle Fossenvegen på Eidsvoll

Idylliske Eidsvoll er første stopp på veien i min nye tilværelse

geiter på Eidsvoll

Jeg er tatt godt imot av de nysgjerrige og hyggelige naboene på Eidsvoll ;)

Dette er min (og mammas) kokebok, og kanskje litt din også? Jeg håper du vil fortsette å benytte enestaaendemat.no som inspirasjon til gode hverdagsmiddager, både du som er enestående og du som skal mette flere.

Arkivert under ENEstående Mat | 10 Kommentarer

Shakshuka – egg i krydret tomatsaus

Jeg har ofte lurt på hva som er meningen med livet for de smakløse løsvekt-tomatene i butikken. Du vet, de tomatene som ingen har brydd seg med å pakke pent inn eller gi et fancy navn. Tanken slår meg som regel i det jeg strekker meg etter en mer søt og fristende slektning som Dulcita eller Sweet Pea. Løsvekt-tomaten forbigås nok en gang, og blir liggende igjen uten at noen byr opp til dans.

shakshuka - egg i sprekt tomatsaus

Så, inn fra sidelinjen kommer shakshuka og skaper liv og røre på dansegulvet! Shakshouka – berbersk for grønnsaksragu – kommer opprinnelig fra Tunisia men er populært i hele Nord-Afrika og Midtøsten, og funker bra som både frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Ikke minst er det helt magisk som dagen derpå-mat, med mye smak og kjærlighet til å styrke en midlertidig sart sjel.

Og vips! så har de tomatene som er dømt til et kjedelig liv i løsvekt fått muligheten til en meningsfylt sjebne likevel. Det finnes nemlig ingenting smakløst og kleint med shakshuka. Bare navnet er nok til å få eksotiske bilder på netthinnen og få tennene til å løpe i vann. Denne nydelige smakfulle retten med egg og krydret tomatsaus er altså svaret på alle tomaters ambisjoner om å gå ut med et smell, samtidig som det gleder millioner av smaksløker. Ikke verst for en løsvekt-tomat!

Shakshuka (1 solid porsjon)

1 ss god olivenolje
2-4 stk medium store tomater, grovt hakket
0,5 løk (rød eller gul), i tynne skiver/ringer
0,5 ts spisskummen
0,5 ts malt paprika
0,5 ts malt kanel
1 klype karripulver (jeg bruker Mild Madrass Curry)
1 klype nykvernet sort pepper
Salt
2 egg
Revet ost
Finhakket persille
Godt brød

Varm opp olivenolje i en liten stekepanne på middels sterk varme. Grovhakk tomatene og bruk en mandolin (om du har) til å kutte tynne løkringer. Bruk en halv boks knuste tomater dersom du vil bruke det i stedet for ferske tomater.

Ha grønnsakene i stekepanna. Varmen må ikke være for sterk, grønnsakene skal småkoke seg møre og søte.

Tilsett krydderet, rør om og sett på lokk. La tomatsausen småputre og kose seg i 15-20 minutter til grønnsakene og smakene har smeltet sammen til en krydret tomatsaus. Blir sausen litt for tørr, tilsett mer tomater eller litt tomatjuice. Smak til salt.

Når sausen er klar, lag fordypninger i sausen og knekk i eggene. Nå kan du velge to framgangsmåter: 1. Dryss på revet ost, sett på lokk og la eggene posjeres hele i sausen. 2. Røre om slik at eggeplommene sprekker og fordeler seg utover i sausen, dryss på revet ost, sett på lokk og la stå til eggene er ferdige. Begge metodene er like gode!

Server shakshuka med et dryss finhakket bladpersille og godt brød og drøm deg bort til en takterrasse i Marokko (eller lignende)… Det funker som heia ;)

shakshuka og godt brød

Alternativ til en litt mer spicy shakshuka: Tilsett grovhakket rød og grønn pakrika, rød chili og hvitløk i tomatsausen for en kraftigere smak. Den versjonen egner seg kanskje litt mindre som frokost, med mindre du trenger en pangstart på dagen.

Arkivert under Frokost, Kjøttfri mandag, Lunsj, Middag | Stikkord: , , , , , , | Skriv en kommentar

Smakfulle retter med blomkål

Å slutte å røyke, å begynne å trene med en halvgammel, lettere defekt skrott, å gå i en knallgul kjole på fest. Dette er store utfordringer for hvem som helst, og det er ikke uten stolthet jeg kan si at jeg faktisk har gjort alle disse tingene. Men at jeg en gang kom til å skrive en hyllest til blomkålen, det hadde jeg nok aldri i mine villeste fantasier sett for meg (men det trodde jeg jo også angående den gule kjolen).

hel blomkål med blåmuggost

Matnyttig supergrønnsak

Nå er det ikke akkurat noen livskrise som har ført til at jeg plutselig føler behov for å prise blomkålen. Det er heller det at den hvite, knudrete grønnsaken fortjener litt heder og ære. Den skal ha «kred» for å smake godt både rå, bakt og kokt og for å være særdeles anvendelig sammen de fleste krydder og urter. Blomkålen er i tillegg proppfull av vitaminer og mineraler, og om sommeren kommer den fra våre egne jorder! På et mer personlig plan, har den karet seg opp fra «not gonna happen» til «hell yay». Ikke verst for en blek liten knoll, eller hva?

Blomkålens fortreffeligheter smaker du aller best ved å prøve noen av mine favorittoppskrifter. Kanskje du blir en «nyfrelst» blomkål-fan slik som meg?

blomkål og brokkolislaw

Blomkål- og brokkolislaw med bacon

Denne salaten er noen av det mest avhengighetsdannende jeg har vært borte i – i alle fall når det kommer til grønnsaker. Perfekt følge til grillmat, stekt fisk og pølser.

blomkålsuppe med marokkansk krydder

Marokko-inspirert blomkålsuppe

Ta blomkålsuppa med på en liten svipptur til Marokko: spisskummen, kanel og koriander er ganske langt unna den tradisjonelle, kremete versjonen vi alle kjenner

nærbilde av bolle med torsk i rød karri

Torsk i rød curry med blomkålris

Denne friske oppskriften kombinerer hvit og mild torsk med heftige asiatiske smaker. Og blomkålris med koriander. En skikkelig innertier, spør du meg.

Nærbilde av form med stekte poteter og blomkål

2-i-1 potetform med blomkål og fetaost

Denne gratinerte herligheten med poteter, blomkål og salt fetaost står støtt på egne ben, men er også godt som tilbehør til grillet kjøtt og fisk.

ovnsbakt blomkål med ostekrem og rosmarin

Ovnsbakt blomkål med blåmuggost og rosmarin

80-tallets showstopper var helbakt blomkål med hvit saus og bacon. Denne kjøttfrie varianten har en pikant og lett syrlig ostekrem og rosmarin.

Arkivert under ENEstående Mat, Middag, Suppe, Tilbehør | Stikkord: | Skriv en kommentar

Juksepizza med potet og kremost

Den aller første gangen jeg flyttet hjemmefra flyttet jeg nøyaktig 140 meter fra mine foreldres leilighet. Selv om følelsen av å ta et stort steg ut i voksenlivet var stor, var den fysiske avstanden altså ikke mye å skryte av. Det var sannelig ikke studentkosten jeg levde på heller: hurtigris med amerikansk blanding og osteterninger som smeltet inn i «herligheten» (alt blir jo som kjent bedre med smeltet ost). Piffi-krydder pyntet på galskapen, og om jeg hadde noen ekstra kroner kunne det hende at det dukket opp en og annen pølsebit også. Fjongt, ikke sant?

Juksepizza med potet og rosmarin

Hadde jeg oppdaget juksepizza den gangen jeg var student er sannsynligheten stor for at jeg hadde levd på det i stedet – morgen, middag og kveld. Om toppingen hadde sett ut som denne er vel mer usikkert. Jeg vet nemlig at den 19 år gamle versjonen av meg ikke var særlig begeistret for rosmarin. Og potet på pizza??? Neppe! Vel, det er godt smaken forandrer seg. Du finner garantert ikke Piffi i krydderhylla mi lenger…

Juksepizza med potet (1 porsjon)

1 stor fullkornstortilla
1 ss kremost med kryddersmak, romtemperert (eller naturell, om du vil)
1 fedd hvitløk, finhakket
1 ts sitronsaft
1 ss revet pecorino eller parmesan
0,5 kokt potet, i tynne skiver
Revet ost (pecorino, parmesan eller vanlig gulost)
Nykvernet pepper
Fersk rosmarin
Olivenolje

Sett ovnen på 220 grader og legg bakepapir på et stekebrett. Legg tortillalefsen på stekebrettet.

Rør sammen kremost, finhakket hvitløk, sitronsaft og en spiseskje revet pecorino eller parmesanost. Smør blandingen jevnt utover «pizzabunnen». Skjær den kokte poteten i relativt tynne skiver og fordel utover. Topp med mer revet ost og nykvernet pepper. Gni litt olivenolje på rosmarinbladene før de legges på pizzaen (for best mulig resultat under steking).

Stek juksepizzaen midt i ovnen i 5-6 minutter til osten er smeltet og lefsen begynner på bli litt mørkere i kanten. Juksepizzaen nytes varm og gjerne med bittelitt akasiehonning om du vil…

juksepizza med potet og rosmarin

Arkivert under Middag, Snacks | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar

Sellerirotsuppe med pesto

Jeg oppdager til stadighet at sellerirot omtrent er like anvendelig som sorte kjoler, og i og med at jeg har minst 14 slike hengende i klesskapet vil jeg våge å påstå at jeg vet hva jeg snakker om. Selleriroten er riktignok ikke like lekker å se på, men som med ganske mye her i livet skal man ikke skue grønnsaken på hårene. Det er ikke uten grunn at sellerirot er i ferd med å seile opp som favorittingrediens nr 2 i Elveslottet, rett etter løk. Denne suppa er en av grunnene…

Sellerirotsuppe med pesto og pinjekjerner

Suppe laget på rotgrønnsaker er helt toppers, og sellerirotsuppe er intet unntak. I denne oppskriften har jeg valgt å bake grønnsakene for å få en dypere og mer kompleks smak enn om de kun kokes møre. Og til slutt har jeg toppet med noe annet jeg er vanvittig glad i, nemlig grønn pesto. YUM!

Sellerirotsuppe med pesto (1 porsjon)

200 g sellerirot, i terninger
0,5 gul løk, i biter
2 små fedd hvitløk, delt i to
1/8 sitron
ca 1 ss olivenolje
Salt og pepper
3,5-4 dl grønnsakskraft/-buljong

Basilikumpesto
Ristede pinjekjerner

Sett komfyren på 220 grader. Skrell selleriroten og del i terninger. Del løken i biter eller båter.

Ha den kvarte sitronbåten i en bolle sammen med selleri og løk. Ringle over olivenolje og krydre med salt og pepper. Bland alt slik at oljen fordeles godt og hell alt ut på et bakepapirkledd stekebrett. Bak grønnsakene midt i ovnen i ca 40 minutter til selleriroten er mør og har begynt å karamelliseres på kantene.

Rist pinjekjerner i en tørr panne til de begynner og svette og få en gylden farge. Avkjøl. Bruk noen av kjernene til å lage en fersk og deilig basilikumpesto.

De bakte grønnsakene has i en kasserolle sammen med grønnsakskraft eller -buljong. Svis sitronsaften og ha sammen med grønnsakene. Kast skallet.

Kok opp suppen og bruk en stavmikser eller blender til å kjøre suppen myk og jevn. Smak til med salt og pepper. Sellerirotsuppen er klar til servering, toppet med frisk pesto, ristede pinjekjerner og godt brød.

sellerirotsuppe med pesto

Her har jeg samlet flere oppskrifter med sellerirot.

Arkivert under Kjøttfri mandag, Middag, Suppe | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar