Pumpkin time!

Jeg er vel det man kan kalle langt under middels begeistret for den forestående «høytiden» – Halloween. Orange er ikke helt min farge, jeg er ikke altfor glad i å kle meg ut og jeg får lett mareritt hvis jeg blir skremt. Det mest positive min «sarte» sjel kan finne er at det også er høytid for gresskar. Og er det noe jeg virkelig er begeistret for så er det den milde søte og orange grønnsaken. Jeg kan lett spise gresskar til frokost, lunsj, middag og dessert, og her er noen av mine favoritter:

Nærbilde av gaffel med greskarpannekaker og bacon

Gresskarpannekaker med søte baconstriper
Dette er ikke akkurat hverdagsfrokost, men gresskarpannekakene passer utmerket til late helgefrokoster når man kan loffe rundt i pysjen i timesvis og bare ta livet med knusende ro.

bilde ovenfra av suppetallerken

Kremet gresskarsuppe
Mektig og varmende suppe på kalde høstdager er aldri feil. Prøv gjerne med syrlige eplebiter og ristede gresskarfrø på toppen – sava så digg!

Bilde av hvit pizza med spina, gresskar og pecorino

Pizza med spinat, gresskar og bacon
En favorittliste fra meg er sjelden komplett uten pizza.

gresskarrisotto_1

Askepottrisotto
Risotto er for de dagene jeg har god tid  – når matlagingen er målet og ikke middelet. Den søtlige smaken i gresskaret gir perfekt balanse til saltet i parmesanosten, og resultatet blir deilig og fløyelsmyk kosemat.

Bilde av tallerken med kyllinggryte med peanøttsaus

Kyllinggryte med peanøtt og butternut
Smakfull gryte med indiske smaker. Fin hverdagsmiddag når du er lei kjøttkaker eller tørre kyllingfileter.

pumkincheesecake_3

Pumpin cheesekake
Seriøst heftig ostekake, men så er den jo også amerikansk. Deilige smaker av karamell og krydder. Mmmm…

Arkivert under ENEstående Mat | Stikkord: , , , , , , | Skriv en kommentar

Gresskarpannekaker med søte baconstriper

For en liten stund siden besøkte jeg min fine og langt over middels matglade venninne Oda. Hun disket opp med deilige pannekaker og bacon til frokost (breakfast for champions and hangovers) og samtaleemnet var som vanlig mat. Jeg husker ikke helt hvordan vi kom inn på det, men plutselig sier Oda noe om bacon som er penslet med sirup. «Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?», var min første tanke, og etterpå har jeg ikke klart å tenke på noen annet. Tanken på sprøtt, salt OG søtt bacon har fulgt mer hvert sekund, hvert minutt – helt fram til denne frokosten. Og, ja… Det er helt perfekt!

Frokostbilde av stabel med gresskarpannekaker og bacon

Siden jeg har gresskardilla for tiden passet det veldig fint å mekke noen gresskarpannekaker til de søte baconstripene mine. Andre typer pannekaker, amerikanske, franske eller lignende, passer vel så bra. Siden gresskaret må bakes i ovnen er ikke dette akkurat hurtigfrokost. Men hvis jeg først skal kose meg med pannekaker til frokost spiller det liten rolle hvor lenge jeg svinser rundt i pysjen. Fordelen er at denne oppskriften er nok til to porsjoner: Slow food på lørdag og fast food på søndag ;-)

Gresskarpannekaker (ca 8 stk./2 porsjoner)
ca 100 g flaskegresskar, i biter
150 g hvetemel
0,5 ts salt
1 ts sukker
1/4 ts natron
En klype malt kanel
1 egg, medium størrelse
ca 1,5 dl kulturmelk
Smør til steking

Sett ovnen på 180 grader. Skrell/skjær av skallet på flaskegresskaret og del i jevne biter. Legg gresskarbitene i en ildfast form og dekk med aluminiumsfolie. Bak midt i ovnen i ca 45 minutter til gresskarbitene er møre og myke tvers gjennom.

Flytt de bakte gresskarbitene over i en bakebolle. Tilsett mel, salt, sukker, natron, kanel, egg og ca 1 dl av kulturmelka. Bruk stavmikser, eller håndmikser med visp, og kjør til alt er godt blandet og gresskarbitene er fullstendig oppløst. Spe med mer kulturmelk til røra blir ønsket konsistens. Den skal være ganske tykk, men likevel flytende nok til danne fine, tykke pannekaker. La gjerne røren stå å svelle et kvarter før stekingen.

Smelt smør i en stekepanne på middels sterk varme. Bruk øse til å helle ønsket mengde røre (ca 1/2 dl) i den varme stekepanna. Når det begynner å boble på oppsiden av pannekaka er det på tide å «flippe». Pannekakene skal ikke steke like lenge på andre siden, bare til den andre siden har fått fin gylden farge.

Stable gresskarpannekakene oppå hverandre og server med lønnesirup og et par crispy, søte baconstriper.

Nærbilde av gaffel med greskarpannekaker og bacon

Søte baconstriper
Tynne skiver med bacon
Lønnesirup

Sett ovnen på 200 grader. Legg baconskivene på bakepapirkledd stekebrett. Pensle den ene siden av baconet med lønnesirup (eller annen sirup) og stek midt i ovnen i 5-6 minutter. Ta brettet ut av ovnen, snu baconskivene, pensle den andre siden med sirup og stek videre i 5-6 minutter. Legg de ferdige baconstripene på rist et lite minutt, med kjøkkenpapir under, slik at overflødig fett eller sirup renner av. Så er det bare å nyte det den ultimate søtsalte smakskomboen!

Min matglade venninne Oda har egen matblogg: Odas blogg! Check it out :-)

Arkivert under Frokost, Lunsj | Stikkord: , , | 1 Kommentarer

Lammeskank med marokkanske aner

Det som er så fint med lammeskank (bortsett fra den himmelske smaken og det utrolig møre kjøttet) er at det er så enkelt at selv min far kan lage det. Min far har faktisk laget det, med stor suksess, og det er samme mannen som har pølse i brød som livrett og som knapt kan koke poteter (sorry, pappa)! Uten å ta fra pappa stoltheten over å ha laget et helt særdeles velsmakende måltid, så er det ikke til å stikke under en stol at du skal jobbe sabla hardt for å mislykkes med lammeskank. Uansett hvilke krydderier, grønnsaker og tilbehør du velger å bruke – den aller viktigste ingrediensen er tid. Det er nemlig sant at den som venter på god lammeskank ikke venter forgjeves… Eller no’ sånt.

Bilde av tallerken med lammeskank og couscous

Lammeskank med marokkanske aner (1 porsjon)
1 lammeskank
Salt og pepper
Olje og smør til steking
1 gul løk, i båter
4 fedd hvitløk, hele
1 stang stangselleri, i grove biter
1 gulrot, i biter
0,5 rød chili, finhakket
0,5 ts malt spisskummen
0,5 ts malt kanel
0,5 ts malt ingefær
0,5 sitron, revet skall
4 dadler uten stein, grovt hakket
175 g kikerter (1 kartong/boks)
Grønnsakskraft/-buljong
Couscous
Friske mynteblader

Bruk gryte eller form med lokk som kan stå i ovnen (jeg bruker emaljert støpejernsgryte). Hvis du vil kan gryta med lammeskanken settes inn i ovnen på 95 grader og godgjøre seg der i ca 8 timer mens du er på jobb eller gjør andre ting. På den måten kan lammeskank fungere som hverdagsmat. For en litt hurtigere løsning: Sett stekeovnen på 170 grader. Da er steketiden ca 4 timer.

Gni lammeskanken inn med salt og nykvernet pepper. Varm opp litt olje og smør på medium sterk varme og bruk skanken på alle sider. Tilsett løk, hele hvitløksfedd, stangselleri og gulrot i biter, finhakket chili, revet sitronskall og krydder. Rør om så grønnsakene ikke svir seg i bunnen av gryta. Ha i dadler og kikerter og hell til skutt over grønnsakskraft så væsken så vidt dekker kjøttet. Legg lokk på gryta og plasser den på nederste rille i ovnen. Så kan du glemme den de neste 4 timene.

Når lammeskanken er ferdig, lag couscous som anvist. Finhakk noen mynteblader og fordel jevnt i couscousen. Server det nydelige lammet sammen med grønnsakene fra gryta, couscous og kanskje litt hjemmelaget myntegelé… Å i sava, så digg!

Nærbilde av lammeskank og couscous

2 porsjoner: Det er nok grønnsaker og saus til to, så det er bare å slenge oppi en ekstra lammeskank så har du middag for to.

TIPS: Ønsker du en tykkere saus kan du sile ut litt av grønnsakene, kjøre de i en blender eller urtehakker, og røre inn med resten av den deilige kraften.

Arkivert under Middag | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar

Kyllinggryte med peanøtt & butternut

Jeg kan være litt sytete innimellom. Nå syter du fælt, tenker jeg, men stavelsene har allerede forlatt leppene og det er for sent å ta de tilbake… Det jeg har klaget over en stund nå (til alle som vil og ikke vil høre) er det elendige utvalget i matvarebutikkene i mitt nærområde. Lavpris ditt og 2-for-1 datt, og overhodet ikke det varierte sortimentet jeg selv mener jeg fortjener. Men nettopp på grunn av de tilsynelatende mangelfulle valgmulighetene blir jeg ekstra glad (kanskje litt i overkant ekstatisk) når det dukker opp noe jeg virkelig har savnet. Og det behøver absolutt ikke være noe fancy. Mitt siste funn var noe så enkelt som kyllinglårfileter. Endelig har noen funnet ut at de skal selge skinnfrie kyllinglår ferdig utbeina! Hurra! Hurra! Og med dét var det slutt på sytinga for denne gangen ;-)

Bilde av tallerken med kyllinggryte med peanøttsaus

Så hvorfor er jeg så opptatt av disse lårfiletene? Vel, det er rett og slett så enkelt at lårkjøtt fra kylling smaker både mer og bedre enn brystfileter fordi lårkjøttet har mer fett. Mer fett = mer smak. Og det er en god ting!

Kyllinggryte med peanøtt og butternut (1 porsjon)
2 kyllinglårfileter (eller 1 brystfilet delt i 4)
Olje til steking
1/4 rød chili
1 fedd hvitløk
1 liten sjalottløk
2 cm fersk ingefær
Et par stilker fersk koriander
1 ss økologisk peanøttsmør, grov type
1 dl kyllingkraft
50-100 g yoghurt naturell
20 g yellow split peas, eller gule linser, skylte
120-150 g flaskegresskar (butternut squash), i store biter
2 sjalottløk, delt i 2
Ris

Varm opp olje i en tykkbundet gryte på middels sterk varme. Del lårfiletene i 2 og stek et par minutter på hver side.

Ha chili, hvitløksfedd, skrelt ingefær, koriander (blader og stilker) og peanøttsmør i en urtehakker eller food processor med knivinnsats. Kjør til alt er godt blandet og finhakket som en paste. Spe med halvparten av kyllingkraften til blandingen blir litt mer flytende. Rør inn ønsket mengde yoghurt (jo mer yoghurt jo mildere smak på gryta) og hell krydderblandingen over kyllingfiletene.

Nærbilde av tallerken med kyllinggryte og brød

Hell over resten av kyllingkraften, og tilsett godt skylte split peas (eller linser), gresskar i kuber og sjalottløk. Kok opp. Senk temperaturen og la gryteretten småputre til ertene/linsene er gjennomkokte (30-40 minutter).

Når gryta er klar er det bare å servere med en gang, gjerne med ris og godt brød til. Mmmm… namnam-kylling!

Arkivert under Middag | Stikkord: , , , , , | Skriv en kommentar

Vintest: Rødvin til lam

Turen er kommet til å teste rødvin – spesifikt til høstens deilige lammemåltider. Og jeg sjelver i stiletthælene! Jeg sluttet nemlig å drikke de mørkerøde dråpene for en god stund siden (av «medisinske» årsaker), og jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har satt et rødvinsglass til leppene de siste fem årene. Men det er jo lammetid, og da er det også tid for å finne en passende halvflaske som kan holde høstmaten med selskap. Jeg får heller ofre meg…

Dekket bordt mes lammeskank på fat og rødvin i glass

Heldigvis har jeg ikke testet disse vinene helt på egenhånd. Når sant skal sies måtte Slottsherren stå for ALT til denne vintesten: valg og innkjøp av vin (som jo er hans tildelte oppgave i panelet), pluss mekking av himmelsk lammeskank (Pizzakokken måtte jobbe og kunne ikke delta på denne runden). Min viktigste oppgave var å stille opp med skjerpede smaksløker, stor appetitt og nok syrenøytraliserende tyggetabletter.

Først litt «basics» (for de andre der ute som kanskje heller ikke er så stødig på rødvin): Man snakker gjerne om mye eller lite struktur i rødvin. Litt grovt sagt kan man si at denne strukturen kommer fra syre og garvestoffer/tanniner. Syren kjenner du ved at det kniper til i kjeven, mens garvestoffene gjør deg tørr på tennene. Duftene og smakene er også anderledes – i rødvin er vi på jakt etter eikepreg, mer intense frukttoner og lær og sånn… Og med dét – over til selve testen:

Vilde av flaske med Villa Antinori

Villa Antinori 2009
Halvflaske 0,375 l. Rødvin. Italia. Bestillingsutvalget. Kr 104,90
Vurdering: Allerede på første glasset slet jeg med å identifisere de «nye» duftene, men Slottsherren mente han kunne kjenne hint av lær og rått kjøtt. Ikke så rart siden sangiovesedruen er framtredende, og «sanguis» er latinsk for blod. Utrolig hvordan latiske gloser kan bli nyttige i det daglige… Ganske syrlig vin som kniper godt i kjeven. Etter å ha blitt hvirvlet litt rundt i glasset mister vinen noe av syrligheten og blir litt mer lettdrikkelig til maten.

Nærbilde av etikett til Avignonesi

Avignonesi Vino Nobile di Montepulciano 2010
Halvflaske 0,375 l. rødvin. Italia. Bestillingsutvalget. Kr 125,00
Vurdering: Ganske lik i duft som Villa Antinori, bare mer. Mer av sangiovesedruens «blodige» preg, pluss tydelig hint av eikefatene den har ligget på. Den er også mer syrlig, altså mer struktur i smaken, og den fyldige smaken holder stand selv etter vinen har fått lufte seg i glasset en stund. Denne vinen krever mer fett i form av en krafti fløtesaus til lammet, eventuelt en kremet soppstuing. Mmmm… Dette var Slottsherrens favorittvin.

Halvflaske med Ortas

Ortas Côtes du Rhône Villages 2007
Halvflaske 0,375 l. Rødvin. Franktike. Bestillingsutvalget. Kr 104,90
Vurdering: Endelig en litt «snillere» vin for min sarte gane/mage. Denne vinen er friskere og krever mindre av både mat og publikum. Smaker litt av kokte frukter og er myk og medgjørlig i munnen. Kanskje litt flat til lammekjøtt, men absolutt en fin vin for en rødvinsnovise som meg. En bitteliden smule mer «bøttevin» enn de andre deltakerne i testen…

Nærbilde av etikett til Chateau La Haye

Chateau La Haye 2010
Halvflaske 0,375 l. Rødvin. Frankrike. Bestillingsutvalget. Kr 139,90
Vurdering: Absolutt en av testens beste dufter med litt urtepreg og vanilje. Litt «plysh» på tennane-effekt – altså mer struktur fra tanniner. Men snille tanniner sånn sett, for smaken er ganske avrundet og balansert (visstnok pga merlotdruens store størrelse som gir mer saft i forhold til skall/kjerner). God ettersmak av mørke bær. Testen store vinner i mitt hode: harmonien mellom denne Bordeauxvinen og lammeskanken var en innertier!

Halvflaske Masi Amarone og vin i glass

Masi Costasera Amarone Classico 2009
Halvflaske 0,375 l. Rødvin. Italia. Bestillingsutvalget. Kr 199,90
Vurdering: Til denne prisen burde vinen danse piruetter på tungen din og muligens ta ut søpla for deg. Ja, det er liten tvil om at det er en god vin (det er tross alt en Amarone, for de som kjenner til de), men ikke til lammeskank. Amarone lages ved at druene tørkes og det gir vinene mer intens sødme. Denne vinen minner i duft og smak litt om solbærkompott med røkt eik, og da trenger maten større kontrast. Spicy tandoori, for eksempel – eller salt pinnekjøtt. Spar denne til julematen!

Dette innlegget er på ingen måte sponset eller betalt for på noen måte, og panelets vurderinger er fullstendig subjektive og til tider helt useriøse ;-)

Arkivert under Drikke, Produkttest | Stikkord: , , | Skriv en kommentar