Lavendelsirup

Hvis du aldri har kokt lavendelblomster hjemme på kjøkkenet, så kan jeg fortelle deg at det lukter som den mest intense lavendelsåpen din mor har tatt med hjem fra Provence. Ikke akkurat appetittvekkende, men hva gjør man ikke for å lage litt lavendelsirup? For dét må man jo ha, ikke sant? Veeel, det er kanskje ikke et «must» i ethvert hjem, men det er unektelig litt spennende.

lavendelsirup

Jeg ble litt hekta på sirup da jeg lagde granskuddsirupen tidligere i år. Så, da Slottsherren (min venn fra de sykt useriøse vinsmakingene jeg skriver om her av og til) foreslo at jeg skulle lage lavendelsirup til en kveld med bobler, da var jeg ikke vond å be. Janet, min uunværlige leverandør av spesielle råvarer, fiksa lavendel fra hagen sin, og VIPS! så har jeg lavendelsirup i kjøkkenskapet.

Lavendelbukett til lavendelsirup

Lyst til å lage, men vet ikke hva du skal bruke lavendelsirupen til? Smaken er søt og parfymert, med friskt anslag fra sitronen og sirupen har mange spennende bruksområder utover drinker. Sjekk noen tips nederst i innlegget. Har du noen flere bruksområder som jeg ikke har nevnt? Legg gjerne igjen en kommentar!

Lavendelsirup (ca 3,5-4 dl)
ca 30 g/4 dl friske, usprøytede lavendelblomster, eller ca halvparten tørkede
1 liter vann

Ha blomstene og vannet i en gryte og kok opp. La alt koke i ca 30 minutter. Sil av blomstene gjennom et klede, og ta vare på lavendelvannet i en kasserolle.

6 dl lavendelvann
4 dl sukker
2 sitronskiver

Rør sammen lavendelvann og sukker i kasserollen og kok opp. Ha i sitronskivene når alt sukkeret er løst opp. La sirupen småkoke i fred, uten lokk, til temperaturen når 102 grader. Da er ca 1/3 av væsken fordampet og du står igjen med en overraskende lite lilla sirup, akkurat passe tyktflytende. Hell sirupen over på varme, sterile flasker eller glass og la den avkjøles helt før lokk skrus på. Sirupen er holdbar i månedsvis så lenge den oppbevares mørt og tørt.

sodavann med lavendesirup

Ta fram lavendelsirupen når du har lyst på en spennende smak på iskremen, prøv den i stedet for (mindre mengder) honning i oppskrifer, i krem, til ostefatet, i drinker, boblevann, limonade og sprudlevann, på pannekakene, sammen med rosmarin… Her er det uante muligheter!

Arkivert under Tilbehør | Stikkord: , , | Skriv en kommentar

Wannabe foodies i Barcelona

Barcelona har på kort tid seilt opp og «joinet» New York, London, København og Roma på listen over mine favorittbyer. Jeg måtte bli 38 år og 364 dager ung før jeg satte mine ben i Spanias nest største by for første gang, men om det tok meg lang tid å komme dit, er jeg nå godt igang med å ta igjen det tapte.

Placa Reial i Barcelona

Palmesus og turister (og «juvelen» La Terrassa del DO, som du kan lese om lenger nede i innlegget) på Placa Reial

Når jeg reiser til Barcelona er det først og fremst mat som står i hodet på meg. Som nordmenn flest har jeg jo trykket smårett-konseptet «tapas» til mitt bryst, og hvor ellers enn i opphavslandet kan man få den aller beste tapasen? Det er også et faktum at ca 95 % av all cava produseres i Penedès i Catalonia – rett utenfor Barcelona. Vi snakker kortreiste bobler her, altså. Hvis du i tillegg digger genial arkitektur, matmarkeder, strandliv og gatekunst, er Barcelona garantert byen å reise til!

Gatekunst i Barcelona

Stengt, men aldri kjedelig

Som alle storbyer med heftig tilsig av turister hele året, er det litt av en jobb å finne fram til juvelene når sulten skal stilles og smaksløkene skal begeistres. Hvis ikke McDonalds eller tannløse turistfeller er godt nok for deg, kan det lønne seg å gjøre litt research på forhånd. Selv har jeg ingen illusjon om at jeg kan være den første som går opp tapasløypa i Barcelona – den har andre gått opp før meg. Jeg lytter gjerne til venners erfaringer og finner tips og inspirasjon hos blogg-kollegaer når jeg skal finne fram til nye matopplevelser, og nederst i innlegget finner du lenker til flere sultne bloggere som har spist i Catalonias hovedstad.

takterrassen til 1881 per Sagardi

Kom deg opp på en takterrasse og nyt Barcelona med fugleperspektiv, f.eks. på 1881 per Sagardi

Kun tre ganger har jeg besøkt Barcelona så langt, så jeg er langt fra noen ekspert. Jeg har tatt en turistbuss én gang for å få med nødvendige highlights (La Sagrada, Familia, Parc Guell, Casa Mila, Barceloneta, La Bouqueria etc), og ellers er byen sort sett utforsket ved hjelp av apostlenes hester. Jeg har til og med bodd på samme hotell alle tre gangene, Hotel Soho, så jeg kan ikke si meg bevandret på det området heller. Men jeg kan anbefale terrasserommene der altså, bare så det er nevnt…

Noe av det jeg elsker med Barcelona (bortsett fra god mat og drikke) er at «sentrum» er relativt overkommelig til fots, og at det ikke virker som at deler av byen kun eies av turistene. Smågatene i El Raval, Barri Gotic og El Born syder av liv, og dét uten at menyen står på svensk (eller engelsk, for den sakens skyld). Stemningen i Barcelona er ekte, i alle fall hvis man beveger seg litt bort fra La Rambla, og her er noen av de stedene jeg liker godt:

Cal Pep

Cal Pep er en herlig liten tapas-restaurant, med fokus på gode råvarer, tradisjonell middelhavsmat, «sharing» og gode opplevelser. Det går ikke an å bestille bord, så her må du bare troppe opp og stille deg i kø. Du får gjerne en vente-pils for å korte ned på ventetiden, og før du vet ordet av det sitter du ved baren og dingler med beina, eller har fått bord litt lenger inne. Da vi spiste der ba vi servitøren anbefale en meny for oss. Det gjorde han mer enn gjerne og dermed begynte godsakene å rulle ut fra kjøkkenet, én tallerken av gangen: ost, skinke, patata bravas, kjøttboller, knivskjell, blekksprut osv, osv, osv… Til slutt måtte vi spørre om det var meningen vi skulle si fra når det var nok, eller om vi nærmet oss slutten. Da smilte han lurt og sa at det kun gjenstod én hovedrett og én dessert. Jeg mistenker vi kunne sittet der ennå om vi ikke hadde sagt fra…

Vinhylle på Cal Pep i Barcelona

Det er trangt om gulvplassen på Cal Pep og vinen lagres i høyden

Tunfisktartar med toast på Cal Pep

Enkelt: Tunfisk tartar med toast

biffsnadder på Cal Pep

Biffsnadder á la Cal Pep, med pimientos de padrón og potetskiver

Servitør på Cal Pep i Barcelona

Servitørselfie ;-)

La Terrassa del DO, Placa Reial

Det var faktisk en flamme fra ungdomstiden som tipset om dette stedet, og for det er jeg evig takknemlig. I tjukkeste turistløypa, midt blant alle turistfellene på Placa Reial, ligger Hotel DO og fortausrestauranten La Terrassa del DO – stedet jeg bare MÅ innom når jeg er i Barcelona. Enten humøret kun tilsier et glass cava eller to (jeg anbefaler å prøve Llopart Rosé fra Penedès), eller du vil ha noen enkle tapasretter mens du hviler shoppingføttene, leverer La Terrassa del DO på høyt nivå. Jeg har sågar hatt bursdagsfeiring der med mat, cava og sprudlende venninner, alt skreddersydd til vår lille gruppe. Dét kan absolutt gjøres igjen! Hotellet kaller seg for et gastronomisk boutique-hotell, noe som gjenspeiles i sofistikert interiør og sesongbasert meny, laget med kjærlighet og lokale råvarer.

Patatas Bravas på La Terrassa del DO

Artistisk og velsmakende Patatas Bravas

Stekt egg på La Terrassa del DO

Hverdagsmat: Stekt egg med potetsticks og tomatsaus

Risrett på La Terrassa del DO

Paellaris med sopp plukket av hotellets egne «soppjegere»

Cava på La Terrassa del DO

Det passer alltid med et glass Llopart Rosé på La Terrassa del DO

El Racó del Mariner

I et skur, ytterst på piren utenfor yacht-havnen, forbi havnevakten, og rett til venstre for klokketårnet serveres rykende fersk fisk og skalldyr til sultne lokalkjente, og en og annen turist. Hvis du finner fram, er dette den mest usnobbete og til dels sjabby restauranten du kan tenke deg – og de serverer helt vidunderlig sjømat. Jeg leste om restauranten på bloggene til ekteparet Helle og Erik Valebrokk (sjekk linker nederst) og heldigvis hadde de beskrevet veien dit veldig godt ellers hadde vi nok snudd før vi nådde målet. På bordene er det papirduker og i takethenger røde nett og plastplanter, så det er definitivt ikke dekoren man kommer hit for. Derimot er maten og stemningen er så sjarmerende og autentisk som det går an å bli i noe som virker som en forlengelse av et fiskemottak og det er vel verd å «ofre» en tidlig ettermiddag her. Bare husk å bestille bord – det er stort sett alltid fullt. Vår, sommer og høst kan du gjerne om bord ute om du vil (det er under tak og ganske beskyttet mot elementene).

Raco del Mariner i Barcelona

Et havneskur til begjær – El Racó del Mariner

dekor på raco del mariner

Enkel dekor…

Skalldyrtallerken på Raco del Mariner

… suveren sjømat

Skalldyr på havna i Barcelona

Ca halvveis i skalldyr-bonanzaen på El Racó del Mariner

På vei tilbake til «sivilisasjonen» kan du ta en tur opp på takterrassen til 1881 per Sagardi og nyte en avkjølende drink og spektakulær utsikt!

Bar Cañete

På menyen står til Bar Cañete står det «Fuck your diet», og med dét er liksom lista lagt. Denne vaskeekte familierestauranten har stort hjerte for tradisjoner, lokale råvarer og godt håndverk og driver ikke med sånn derre moderne molekylære greier. Om du ikke bestiller bord på kvelden må du nok belage deg på å vente en stund, men ventetiden kortes gjerne ned med en porsjon nydelige boquerones fritos (friterte småfisk) og noe godt i glasset. Er du heldig får du orkesterplass langs baren med full utsikt til det organiserte kaoset av kokker, ryddegutter og servitører som alle har sin plass i det åpne kjøkkenet. Anbefalinger: tartar av vill tunfisk og supermør biff med foie gras og trøffelsaus… (det var dén dietten, ikke sant?)

kjøkkenet til Bar Cañete

Organisert kaos på det åpne kjøkkenet til Bar Cañete

Kokk på Bar Cañete

Rocka kokk i dyp konsentrasjon over flammene

Tunfisktartar med mascarpone og ørretrogn på Bar Canete

Tunfisktartar med mascarpone og ørretrogn

kjøtt med foie gras og trøffelsaus

Übersaftig og mørt kjøtt med foie gras og trøffelsaus… Puh!

Tickets

Tapasrestauranten til Albert Adrià (broren til mesterkokken Ferran Adrià) er et velregissert sirkus hvor hver person har sin rolle og alt «times» med sekundpresisjon via Secret Service-aktige øreplugger. 5 åpne kjøkken møtes i et interiør som best beskrives som et tivoli som har kollidert med sjokoladefabrikken til Willy Wonka, og midt i det hele kan gjestene belage seg på enestående servering, smaksopplevelser og forestilling. På menyen er det lekende «mind fucks» fra ende til annen med flytende olivensfærer, airbags med manchego, nigiri med marengs og basilikumvafler for å nevne noen. Da jeg var der gikk vi for «overraskelsesmenyen» til lunsj og kom ikke ut før 19 retter og 3 timer senere – noe som absolutt kan anbefales. Bord kan bestilles to måneder i forveien, og legges ut presist ved midnatt på nettsidene (link over). Det er også mulig å ringe samme dag og høre om det er noen avbestillinger. Får du bord på Tickets er det bare å rydde alt annet program til side og kjøre på – dette er helt unikt! På diningwithoutborders.com kan du lese mer inngående om Tickets-opplevelsen.

Oliven på Tickets i Barcelona

Olivensfærer og crostini med marinert ansjos

Kokk på Tickets

Når kjøkkenet kommer ut til gjestene blir opplevelsen mer personlig og nær

nigiri på Tickets

Nigri med tunfisk på sitronmarengs – vanvittig og vanvittig godt

Manchego på Tickets

Mini luftputer fylt med Manchego-skum, pulverisert skinke og oljeperler

Karamellisert luftpannekake med yoghurtskum, lønnesirup og solbærkompott

Karamellisert luftpannekake med yoghurtskum, lønnesirup og solbærkompott

Carrer dels Tallers, mellom Placa Universitat og Carrer de Jovellanos

Det finnes sikker hundrevis av små gågater som Carrer dels Tallers i Barcelona, gater man går opp og ned flere ganger i løpet av et besøk fordi det er praktisk, hyggelig eller lagelig til for å komme fra A til B. Carrer dels Tallers er gata jeg har brukt mest som rute til Placa Reial, La Bouqueria, katedralen, havna osv fordi det ligger så greit på linje fra hotellet. Plutselig en dag ble det akutt behov for pit stop på veien, og Centric Bar dukket opp. Den herlige lille baren tyter av lokale stamgjester på vei til eller fra et eller annet og er perfekt for et par stående cañas mens man kikker på livet.

Centric Canalla i Barcelona

Centric Bar er stort sett sjarmerende stufullt

Skrått over gata, mot Placa Universitat, ligger La Llibertaria. Det er en bitteliten bar/café/restaurant med to bord ute og noen få flere inne. Nydelig Pulpa a la Gallega (blekksprut med poteter) og intet dumt sted for en spritz når man måtte ønske det.

pulpa a la gallega på la Llibertaria

En liten apertivo på vei hjem: Pulpa a la Gallega

Tilbake over på andre siden av gata igjen kan du innta en kaffe/øl/pizza/mumsemat på Muccis, en travel og koseilg nabolagskafé med mye studenter og noen turister. Perfekt for nattmat, hvis du ikke allerede har hatt det på La Llibertaria. Og krysser du gata enda en gang kommer du til flexitarianer-restauranten Flax and Kale. Her kan du få påfyll av grønnsaker og fet fisk i lyse fine omgivelser (når, og hvis, du har fått for mye tapas og cava…).

La Llibertaria i Barcelona

Et hull i veggen kan veldig fort være overraskende bra i Barcelona :-)

Dette er altså mine Barcelona-favoritter for øyeblikket. Send meg gjerne noen ord om du kjenner til andre steder jeg bør besøke, eller om du har latt deg inspirere av mine tips til din neste Barca-ferie!

Andre som har spist og drukket i Barcelona:
larsspiser.no
helleskitchen.org
erikvalebrokk.no
bortebest.no

Det jeg deler her er inntrykk og personlige vurderinger av steder jeg har vært innom i løpet av flere besøk i Barcelona. Alle utgifter er kostet av egen lomme (med noe spons fra mamma og pappa ;-) ).

Arkivert under Reise | Stikkord: | 7 Kommentarer

Plommesyltetøy med 3 smaker

På verdens kanskje søteste plommetre, i hagen til naboen til mamma og de, tok det meg mindre enn 10 minutter å plukke med meg 3 kilo fine plommer. Og det uten å måtte opp i stige engang! 1 stiv rygg, 10 såre fingre med x antall småkutt senere, var jeg klar til å lage noe av det aller beste jeg vet på syltetøyfronten: hjemmelaget plommesyltetøy. Brått ble jeg slått av beslutningsvegring. Hva skulle jeg krydre syltetøyet med? Vanilje er jo klassisk. Sort pepper høres jo veldig spennende ut. Og hva med lakris – hvordan ville dét smake, mon tro? Så jeg endte opp med å ta en Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Eller alle tre i dette tilfellet…

hjemmelaget plommesyltetøy

Hjemmelaget plommesyltetøy
2 deler plommer
1 del syltesukker

Det kan nesten ikke gjøres enklere: del plommene i to, fjern steinen og del hver halve plomme i fire biter. Ha plommebitene i en gryte sammen med syltesukker og det krydderet du ønsker. Det er lurt å koke i flere omganger for lettere å kontrollere kokeprosessen. På den måten kan du også velge forskjellig smakstilsetninger (se under).

Kok opp frukt, syltesukker og krydder og la det småputre i ca 10 minutter. Fjern uønsket skum underveis.

Vask syltetøyglassene i glovarmt vann og tørk av på utsiden med kjøkkenhåndkle. Sett opp ned på rist i komfyren på 100 grader for å tørke og sterilisere glassene. Hold glassene varme til syltetøyet er klart.

Hell plommesyltetøyet over på glass, sett på lokk og la glassene avkjøle seg på benken før de settes mørkt og kaldt for oppbevaring. Syltetøyet kan være holdbart opp til et år.

plommesyltetøy med sort pepper

Plommesyltetøy med sort pepper
1 kg steinfrie plommer
500 g syltesukker
2 ts sort pepper, grovt malt
En klype Maldonsalt

Støt hele sorte pepperkorn til grovmalt pulver i en morter. Ha i gryten sammen med plommene og sukkeret, og smak til med litt grovt Maldonsalt.

plommesyltetøy med lakris

Plommesyltetøy med lakris
500 g steinfrie plommer
200 g syltesukker
ca 1 ss lakrispulver

Tilsett litt og litt lakrispulver mens syltetøyet koker opp og finn den smaksbalansen du selv ønsker. Mitt lakrispulver smakte ikke så mye så jeg endte opp med å bruke ganske mye.
OBS: Her har jeg redusert litt på mengden syltesukker.

plommesyltetøy med vanilje og lime

Plommesyltetøy med vanilje og lime
1 kg steinfrie plommer
500 g syltesukker
0,5 vaniljestang
Skall av 1 lime

Del vaniljestangen i to på langs og skrap ut frøene. Gni vaniljefrøene sammen med litt av sukkeret for å forhindre at det klumper seg sammen i syltetøyet. Bruk en skarp ostehøvel til å skjære det grønne skallet av limen. Pass på å ikke få med for mye av det hvite, bitre skallet. Kok vaniljefrøene, vaniljestangen og limeskallet sammen med plommene og sukkeret. Husk å ta ut vaniljestangen og limeskallet før syltetøyet has over på sterile og varme syltetøyglass.

TIPS: Om du ikke har syltesukker kan du bruke vanlig sukker og grønn Certo (les på pakningen for å finne rett blandingsforhold.

Arkivert under Frokost, Tilbehør | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar

Bulgursalat med halloumi

Det er med salater som det er med konfektbiter uten bruksanvisning: du vet aldri helt hva du ender opp med. Jeg skal innrømme at det kanskje er et særdeles tynt sammenligningsgrunnlag, men jeg ville så veldig gjerne finne et fellestrekk mellom salat og sjokolade…

Bulgursalat med halloumi

Poenget mitt er, bortsett fra at salat og sjokolade burde ha mer til felles, at selv om jeg følger en oppskrift ender jeg sjelden opp med samme salat to ganger. Det hindrer meg likevel ikke å gjøre en iherdig innsats når jeg først føler jeg er inne på noe. Som med denne godbiten av en bulgursalat. Den startet som en helt vanlig «jeg-tager-hva-jeg-haver-i-skapet-salat» til en av sommerens grillfester, men resultatet begeistret i langt større grad enn forventet. Dermed prøver jeg meg på en slags oppskrift slik at suksessen kanskje kan gjentas på et senere tidspunkt.

Men jeg må advare: oppskriften inneholder dessverre ikke sjokolade…

Bulgursalat med halloumi (1 porsjon)
0,5 ss olivenolje
0,5 dl bulgur
1 dl grønnsakskraft/-buljong
3 skiver halloumi
0,25 aubergine, i skiver
0,25 rød smakspaprika (eller vanlig), i små terninger
5-7 sukkererter, finsnittet
0,25 bok kikerter
1 lite fedd hvitløk, finhakket
1 ss mynteblader, finhakket
1 ss bladpersille, finhakket
En liten skvis limesaft

Varm opp olje i en kasserolle på medium sterk varme og tilsett bulgur. La dette surre 2-3 minutter under omrøring. Hell på kraften, skru opp varmen og la alt koke opp. Senk temperaturen og la bulguren småputre til den er ferdig (ca 20 minutter). Rør om i den ferdigkokte bulguren og la den avkjøles i kasserollen, uten lokk.

Mens bulguren koker: Skjær auberginen i skiver (ca 0,5 cm tykke) og dryss salt på begge sidene. La dette ligge like lenge som bulguren koker. Tørk godt av aubergineskivene før de stekes på begge sider i grillpanne, eller vanlig stekepanne. Sett til side og skjær i terninger når de er avkjølt.

Stek skivene med halloumi på begge sider i samme panne som auberginen. Osten er ferdig stekt når den er gjennomvarm og har fått fin gylden stekefarge.

bulgursalat med grillet aubergine

Kutt og hakk resten av ingrediensene og bland alt (bortsett fra skivene med halloumi) i en salatbolle. Smak til salaten med en skvis limesaft og litt nykvernet pepper om nødvendig, og server med stekt halloumi på toppen.

Hvis du ønsker kan de stekte osteskivene kuttes i terninger og blandes sammen med resten av salaten. Det passer godt hvis du skal lage mye salat som mange skal forsyne seg av. Salaten funker utmerket godt uten halloumi også.

Bulgursalaten kan nytes på egenhånd som kjøttfritt alternativ til lunsj eller som lett sommermiddag. Den kan også serveres som digg tilbehør til grillmat, stekt kylling eller fet fisk.

Arkivert under Kjøttfri mandag, Salat, Tilbehør | Stikkord: , , | Skriv en kommentar

Blomkål- og brokkolislaw med bacon

Du vet når du finner en ny favorittrett og du ikke kan få nok? Du bare lage det, om og om igjen, dag etter dag, til det omtrent tyter ut av ørene på deg? Omtrent slik har jeg hatt det med brokkolislaw denne sommeren. Den har vært sidekick til grillpølsene og digg restelunsj på trege dager på kontoret, mens jeg tålmodig (!) har ventet på at det endelig skal bli min tur til å ta sommerferie…

blomkål- og brokkolislaw

På et eller annet tidspunkt fant jeg ut at tiden var moden for å se om den allerede fantastisk gode salaten kunne tåle litt utvikling. Jeg stod nemlig i fare for å gå skikkelig lei. Heldigvis dukket denne idéen opp omtrent samtidig med den norske blomkålen, og da var veien kort til denne hybrid-slawen.  Så, om du liker brokkolislaw, kommer du garantert til å like denne varianten også!

Blomkål- og brokkolislaw med bacon (1 porsjon)
ca 75 g baconbiter
ca 1 neve valnøtter, ristet og grovhakket
ca 50 g blomkål, i små buketter
ca 100 g brokkoli, i små buketter

Dressing
0,5 bakt gul løk, finhakket
1 bakt fedd hvitløk, finhakket
60 g kesam med limesmak eller 60 g vanlig kesam + 0,5 ts sukker
1 ts hvitvinseddik
Salt og pepper

Gni løk og hvitløksfedd inn med litt olivenolje og bak i aluminiumsfolie i ovnen, på 200 grader i 15-30 minutter. Avkjøl og finhakk. Om du ikke har tid, eller foretrekker rå løk, går det fint an å hoppe over dette steget.

Baconbitene stekes i en kasserolle eller stekepanne med slipp-lett-belegg, på medium sterk varme, i 10-12 minutter til baconet er gyldent og sprøtt. Rør om underveis. La baconbitene renne av på kjøkkenpapir og avkjøles helt før de tilsettes salaten.

blomkål- og brokkolislaw med bacon

Gjør klar dressingen. Rør sammen kesam, eddik, finhakket løk og hvitløk i en bolle. Smak til med salt og nykvernet pepper.

Skyll blomkål og brokkoli og la de renne godt av før de deles i små buketter. Bland sammen grønnsaker, baconbiter (hold av noen til å strø på toppen) og dressingen.

Rist valnøttene i en tørr stekepanne på medium sterk varme, til nøttene begynner å få litt farge. Avkjøl og grovhakk nøttene før de drysses over brokkolislaw’en, sammen med resten av baconbitene. Server sammen med grillet kjøtt eller fisk. Prøv også som topping til pølsefesten.

Arkivert under Salat, Tilbehør | Stikkord: , , , | 2 Kommentarer