Pimientos de Padrón – stekte grønne paprikaer

Barcelona er en av mine absolutte favorittbyer. Det er noe med den byen som appellerer til meg på alle mulig måter: hyggelige fastboende, godt klima store deler av året og nærhet til sjø (som jeg nærmest er avhengig av). Mest av alt er det likevel maten som gjør at jeg stadig vender tilbake (og cava’en, selvsagt). Jeg behøver ikke shoppe, se et eneste mesterverk av Gaudí eller gjøre noe som helst, annet enn å bare hoppe fra nabolagsbule til stjernerestaurant, fra havneskur til takterrasse, og frotse i alt det gode de har å by på. Dagene i Barcelona forsvinner fort i en evig matrus, og det finnes ikke noe bedre!

gateliv i Barcelona

På vei til noe godt…

Tapasbar i Barcelona

Er det ikke plass inne, kan man alltids stå ute når man vil stoppe for litt «påfyll». Mamma i blått <3

Mitt største «problem» i Barcelona er faktisk å la være å gå tilbake til spisesteder jeg allerede har vært. Det er jo et enormt utvalg, så det burde ikke være behov for å krysse sine egne spor. Likevel, når jeg reiser med andre så er det steder jeg gjerne vil vise eller ta dem med på, slik at de også kan oppleve det samme som meg. Og slik gikk det til at jeg havnet på Cuines Santa Caterina for andre gang, og sammen med mamma ble jeg forelsket i en skål stekte grønne paprikaer.

Cuines Santa Caterina i Barcelona

Travelt og uformelt på Cuines Santa Caterina

Første gang jeg var på Cuines Santa Caterina var da jeg samlet en gjeng gode venninner i Barcelona for å feire min 40-årsdag. Flere guidebøker og blogger anbefalte stedet varmt, og vi ble ikke skuffet. I et lite hjørne av det noe mindre kjente matmarkedet Santa Caterina (like ved katedralen La Ceu), ligger restauranten. Det er et stort åpent rom, med noen langbord og flere mindre bord plassert i midten sammen med et par små trær, og endeveggen fylt til randen av urteplanter. Langs veggen mot markedshallen ligger matbarene, eller kjøkkenene. Ja, for her er det nemlig flere kjøkken. Konseptet er at du velger mat ut fra en slags meny-matrise: vil du ha asiatisk, fra grillen, middelhavsmat, eller vegetar, og så hvor mye: småretter, mer solide retter eller dessert. Alt er ferskt fra markedet og alt er tilgjengelig fra der du sitter i midten, såfremt du er tålmodig nok til å vente på bord. Her er det nemlig ikke mulig å bestille bord på forhånd. Du stiller bare opp, setter deg på liste og tar deg et glass vin i baren eller på fortauet mens du venter.

Stekte grønne paprika - piemnton padron

Da venninnegjengen besøkte Cuines Santa Caterina satt vi på langbord og mesket oss med store deler av menyen i flere timer. Mamma og jeg var bare sånn passe sultne og egentlig bare i humør for noe lett. Vi ble plassert lett dinglende på hver vår barkrakk i den ene matbaren, og omtrent samtidig fikk «naboen» servert sin første rett: fried padrón peppers. Det så rett og slett så fristende ut at vi bestilte det samme, pluss en «dipp-planke» med hummus, guacamole, baba ganouche og rødbetedipp, escalivada med chévre, pluss napoleonskake til dessert.

Min erfaring med grønn paprika er særdeles begrenset og ikke udelt positiv, så forventningene var ikke akkurat skyhøye. Kanskje nettopp derfor ble begeistringen så stor når de små grønne viste seg å være utrolig gode. Den karakteristiske bitre smaken var der fremdeles, men helt nedtonet etter varmebehandlingen, og i stedet hadde de fått fin sødme, med litt svidd og god smak fra olje og salt. Det virket som de hadde vært dyppet i noe før de tok turen i panna, men likevel kanskje ikke… Sabla digg i alle fall, og enklere kan det nesten ikke gjøres.

Stekte grønne paprika - piemnton padron

Dessverre var padrón paprikaene det eneste høydepunktet denne kvelden med mamma på Cuines Santa Caterina. Alt det andre var kjøleskapskaldt og en direkte skuffelse, og milevis unna erfaringen fra mitt første besøk. Klart, alle kan ha en dårlig dag og ikke vise seg fra sin beste side, men hadde det skjedd første gangen ville jeg nok ikke tatt meg bryet med å dra tilbake. Nå er jeg usikker på om jeg kommer til å dra dit en tredje gang…

Uansett, jeg sitter jo igjen med en fin smaksopplevelse med disse stekte grønne paprikaene, da. Det må jo være verdens enkleste tapasrett og grilltilbehør nå som sommeren er over oss, eller som lett snacks på spontan-piknik i hagen. Jeg har dessverre ikke funnet ekte padrón paprika i butikkene her hjemme ennå, men jeg har lest på det store internettet at det finnes fra tid til annen i velassorterte dagligvarebutikker eller importbutikker. I stedet fant jeg noe som, litt feilaktig kanskje, var merket som paprika, selv om det lignet mer på chili. Første posen jeg fikk tak i smakte akkurat som padrón – den andre smakte mer som chili. Den gode sødmen kom fram selv om det ble litt hett etterhvert. Men, man kan jo alltids bare skrape bort frøene…

Så enkelt gjør du det:

Stekte grønne paprikaer (Pimientos de Padrón)
Padrón paprika, eller grønne chili
God olivenolje
Salt og pepper
Revet parmesanost (valgfritt)

Skyll og tørk paprikaene. Ringle over godt med olivenolje og dryss over grovt salt og nykvernet pepper. Bruk hendene til å fordele olje og krydder godt på paprikaene. Stek på sterk varme i støpejernpanne, grillpanne eller grill i et minutt eller så på hver side, til paprikaene nesten er svidd og så vidt begynner å falle sammen. Server med én gang.

Stekte grønne paprika - piemnton padron

Prøv også gjerne med et dryss revet parmesanost.

PS: Jeg kunne vært mer raus med steketid på paprikaene på bildene – de ser litt uferdige ut i forhold til hva de skal være… ;-)

Print Friendly, PDF & Email
Arkivert under Reise, Tapas, TilbehørStikkord: , , Bokmerk permalenken.

One Response to Pimientos de Padrón – stekte grønne paprikaer

  1. Tilbaketråkk: Vafler med chorizo og manchego - ENEstående MatENEstående Mat

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *