“Hjemmelaget” er et koselig ord. Og lettfattelig. Det som er “hjemmelaget” er selvsagt laget hjemme… Eller? Det finnes flere produkter i butikkene som heter “hjemmelaget”, selv om de helt klart ikke er det. Som for eksempel syltetøy, julemarsipan og pizza. Selv om jeg synes det er morsomt å tenke på en skokk bestemødre i rødrutete forklær som står i et stort rom og rører syltetøy, så vet jeg jo bedre. Så hvorfor heter det da “hjemmelaget”? Jo, fordi det blir ansett som et kvalitetsstempel – et utrykk for noe som er mer personlig, og laget med mer omsorg, enn det som er fabrikklaget. Men da må det jo lages hjemme… Daah!

Butikkjøpt Grandiosa har definitivt smektet min gane for aller siste gang, men jeg kan ikke si jeg savner den noe særlig. Jeg lager bare min egen “grandis”. Ja, det tar kanskje litt mer tid, med setting av deig og koking av saus. Med mindre du er som meg, og har et eget “stash” med halvstekte pizzabunner og porsjoner med tomatsaus i frysen – klar for enhver nær-pizzadøden-opplevelse… Resultatet blir uansett “hjemmelaget” – i ordets rette forstand.

Hjemmelaget “Grandis (1 porsjon)
1 hjemmelaget pizzabunn
3-4 ss hjemmelaget tomatsaus (minus kanel)
ca 50 g Jarlsbergost
ca 30 g kokt skinke, strimlet
ca 20 g rød paprika, i små biter
Tørket oregano

Lag pizzabunnen, eller ta opp en halvstekt bunn fra frysen (om du har). Sett ovnen på 230 grader. Smør tomatsausen jevnt utover bunnen. Dryss over revet ost, og fordel skinkestrimler og paprikabiter på osten. Dryss til slutt litt oregano på toppen. Stek pizzaen midt i ovnen i ca 6 minutter. Pizzaen er klar til å nytes når kanten er blitt gylden og osten bobler.

Inspirasjonen til min hjemmelagde “grandis” kom fra et blogginnlegg på Lunchprat. Et interessant innlegg som alle bevisste forbrukere bør lese :-)