Å påstå at jeg er en stor hageentusiast vil være årets overdrivelse. Jeg har en liten balkong, og på den har jeg kanskje en blomst eller to, og muligens en urt. Og hvis jeg klarer å holde liv i disse i mer enn en uke, ja, da er det neppe min fortjeneste. Sannheten er at jeg har asfaltfingre, og insektskrekk. Jeg hater å sitte på gress, og får hysterisk anfall hvis det sitter en edderkopp på meg, eller en humle suser i min generelle retning.

Men nok om mine fobier – dette handler mer om humlenes sentrale plass i vårt økosystem. De siste årene har det vært drastisk nedgang i humlebestanden på verdensbasis, og dette har direkte innvirkning på våre liv. Humlene og biene er nemlig de som sørger for å bestøve, eller polinere, blomstene som igjen gir oss epler, plommer, jordbær, kaffe, sjokolade osv. Vi har jo alle hørt om blomsten og bien, om enn i en annen, og litt mer pinlig, sammenheng?

Så hvorfor skriver jeg om dette? Jeg har blitt utfordret av min bloggkollega Olav (hobbykokken.no) til å være med å spre budskapet om humlenes utfordring. Hageselskapet og Miljøverndepartementet har lansert en kampanje, Summende Hager, for å øke bevisstheten rundt viktigheten av de summende vennene våre, og håper å øke antall summende hager over det ganske land. Gå inn på Summende Hagers Facebookside og les hvordan du kan bidra. Og på hagebloggen moseplassen.no kan du lese mer om humleutfordringen, og alle bloggene som er med.
Under kan du se videoen fra kampanjen Summende Hager og lær mer om hvor viktig det er å la humla suse videre.

Jeg lar humla suse – gjør du?
Jeg sender herved humleutfordringen videre til disse 3 skjønne bloggerne: ferske(n) muffins, Lizas Matverden og [kjøkkentjeneste]