Matinteressen min har ikke bare gitt meg mange fine matopplevelse, den har også gitt meg fine nye vennskap. På matturen med Trine i vår (“høykarboaffæren i Bolsena” som jeg liker å kalle den) møtte jeg Bjørg, et fantastisk fyrverkeri av en ortopedisk kirurg som også er laaangt over middels matinteressert. Bjørg og jeg fant tonen over sitronpastaen første dag, og siden har vi pratet, spist og laget mat sammen som om vi aldri skulle gjort noe annet. Et vennskap født over italienske gryter :-)

Ikke bare er Bjørg er utrolig kunnskapsrik og har inspirert meg masse, men hun er også den som introduserte meg for tørket steinsopp, eller porcini som italienerne kaller det. Navnet “liten gris” refererer til den deilige og fyldige kjøttsmaken som steinsoppen får når den er tørket. Den både smaker og lukter som litt som bacon, og er det noe jeg liker så er det bacon.

Inne på en “alimentari” i Bolsena spurte Bjørg hvor mye kjøpmannen skulle ha for posen med porcini som han hadde på disken. Mannen hold på å gå i bakken, for det må ha vært ca 2 kilo i den posen. -No, no, no, det er altfor mye, du skal bare bruke litt! (min italiensk er omtrent ikke-eksisterende, men det var omtrent det han formidlet).  Jeg må si jeg er fascinert over over selgere som ikke er interessert i å selge for mye, men det er en annen historie… Uansett kom vi nå ut av butikken med hver vår “lille” pose med deilig porcini, og jeg kan fortelle at det var altfor lite. Mitt porcini-stasj er snart tomt, og soppsesongen har så vidt begynt!

Heldigvis krever ikke denne soppbuljongen så mye av mitt hellige porcinilager. 10 små gram er alt som skal til for å gi suppen en rik og dyp smak av sopp og høst. Og vekke min lengsel etter gode matdager i Italia…

Soppbuljong med pasta (1 porsjon/2 forretter)

1 sjalottløk, grovt hakket
1 fedd hvitløk, delt i to
0,5 ts hele fennikelfrø
1 ss god olivenolje
10 g tørket steinsopp
250 g sjampinjong (eller fersk steinsopp om du får tak i), i biter
5 dl grønnsakskraft
1 lite laurbærblad
50 g tørr pasta
Salt (om nødvendig)

Grovhakk sjalottløken. Del hvitløken i to og fjern den innerste kjernen. Denne kaller italienerne for hvitløkens sjel og den kan gi en uønsket bitter smak. Varm opp olivenolje i en stor kasserolle på middels sterk varme. Surr løk og fennikelfrø i 3-4 minutter til løken er blank og har fått litt farge. Kjenn hvordan de varme fennikelfrøene begynner å frigi ut sin deilige anisaktige duft.

Kutt frisk sjampinjong i biter og ha i kasserollen sammen med den tørkede steinsoppen. Hell over grønnsakskraft, ha i laurbærbladet og kok opp. Senk temperaturen og la alt småputre i 30 minutter. Kok pastaen som anvist slik at den er klar når suppa har kokt ferdig.

Sil kraften og ha buljongen tilbake i kasserollen. Varm opp til kokepunktet, tilsett salt om nødvendig og server med med kokt pasta, godt brød og kanskje en eller to tynne skiver fersk sopp til pynt.

TIPS: Kast for all del ikke soppen etter at kraften er silt fra. Avkjøl den og oppbevar den i kjøleskapet til en soppstuing, omelett med fennikelpølse og erter eller en kremet gryterett med reinsdyrskav… Mmmm….

Oppskriften er inspirert av spalten til Andreas Viestad i Magasinet lørdag 13.09.14.