22 minutter utenfor Kristiansand sentrum ligger herskapelige Boen Gård. Her har kongelige veltet seg i rikdommer som laks og tømmer, og lystige lag har festet ut i de små timer i staselige omgivelser. Og nå er det vår tur!

Den litt over middels gourmet-interesserte har fått med seg at det en var en restaurant i Kristiansand som het Måltid. Bak en anonym fasade i sentrum tryllet vertskapet fram langt fra anonyme kulinariske opplevelser, helt på høyde med det beste i utlandet. Etterhvert strakk Måltids gode rykte seg inn til hovedstaden, og profiler som Eyvind Hellstrøm og Andreas Viestad sloss om å komme med de beste lovordene om restauranten. Det ble til og med hvisket om at restauranten var en Michelin-stjerne verdig. Og så tok eventyret slutt!

Som flere andre populære gourmetrestauranter valgte også Måltid å avvikle driften like før jul i 2015. Og bare noen få måneder etterpå, i februar 2016, fikk restauranten en anbefaling i Michelin-guiden, restaurantguiden kjent som selve nirvana for ambisiøse kokker og restauranteiere. En slags posthum hyllest, bare bittelitt for sent, eller…?

Det viser seg nemlig at Måltids død er noe overdreven (heldigvis!). Den gastronomiske krumspringene popper nemlig opp fra tid til annen på Boen Gård, en landlig og vakkert bevart lystgård utenfor Kristiansand. Her boltrer kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard Pedersen seg i det klassiske og det unike, gjerne med spesielle tema. Slik var det også da jeg var så heldig å være på plass til da Boen Gård inviterte til aspargesfest.

Man drar ikke på en helaften med asparges i hovedrollen dersom man ikke liker asparges, men bortsett fra dét leverte Måltid og Boen Gård en klassisk 5-retters middag med spennende viner til. Av totalt 8 tallerkener på bordet telte jeg vel kun 2 som ikke hadde asparges i en eller annen form (hvorav den ene var desserten).

Vi ble tatt imot i hallen av hovmester Dagfinn Galdal og en frisk og boblende aperitif (Reischrat Von Buhl Riesling Brut 2014). Etter noen minutter hvor vi kunne se oss rundt i gårdens flott restaurerte hovedhus, ble vi ført til bordet og servert tre “raske” apetittvekkere.

Da apetitten var behørlig pirret og smaksløkene vekket, kom nystekte rundstykker på bordet sammen med smør med forskjellige typer tørket tang, før kveldens første rett ble servert: rykende varm, kremet grønn aspargessuppe, med luftige salt krutonger og rød oxalis. Til denne fikk vi en rund og smørrik chardonnay (Bourgogne Chardonnay Domaine Fabien Coche 2013).

Neste rett var jeg litt mer skeptisk til på papiret: syltet makrelltartar, milevis fra den sprøstekte sommermakrellen til mamma. Men syltet rå makrell overrasket på det mest positive vis, og den fine sødmen i fisken ble godt balansert med glaserte asparges fra Holum, dillkrem og hipp “ugressalat” av brønnkarse, skvalderkål, vikker og dill. I glasset var en syrlig og heftig sylvaner (Weltner Rodelseer Sylvaner Trocken 2012), en utfordring for de med fobi mot tyske hvitviner, men perfekt følge til den søtlige makrellen.

Rett nummer tre var en hyllest til det enkle og klassiske: hvit asparges fra Niedersachsen med rik hollandaise, døvnesle, døvnesle blomst og kjørvel. En rett med så få komponenter krever stålkontroll fra kjøkkenet, og det var liten tvil Nicolai har kontroll på de klassiske smakene. Aspargesene var perfekte, og sausen var så myk og kremet og velbalansert i fett og syre at jeg hadde lyst til å slikke tallerkenen. Til det hvite gullet fikk vi en krisp weissburgunder (Odinstal Weissburgunder, Basalt 2013).

“Hovedretten” var en rik konfitert andeterrin med apsarges fra Holum og løk karse. Andesausen var smakt til med Nicolais hjemmelagde furuolje og furueddik som balanserte den mektige kraften. Det ble servert rosévin til andeterrinen (Spätburgunder Zues Rosè von Buhl 2013) – et overraskende og spenstig følge.

Til dessert fikk vi smake på en av sommerens store stjerner: rabarbra. Tynne strimler rå rabarbra og biter med syltet rabarbra, fikk følge av søt og lett fennikel-is med krystallisere biter av fennikel. Og i glasset, en fyldig søt dessertvin fra Østerrike (Cuvee Beerenauslese, Kracher 2012).

Mat, vin og service i ypperste klasse innfrir alle forventningene til denne landsens pop-up restauranten, men så kommer de historiske omgivelsene og “topper heile driden”. Det er nemlig ikke “bare mat” som serveres på Boen Gård. Her får man en totalpakke av utilslørt lidenskap for rene og klassiske smaker, pakket inn i intime og unike rom som er kjærlig bevart og presentert med kunnskap og stolthet. Det kan godt være at du får enkeltretter du ikke ville valgt ut på en à la carte meny, men helheten er en uformell gourmetopplevelse i stuer som tidligere huset konge og adel. I så måte har Måltid på Boen Gård klart det som Måltid “i byen” aldri klarte (etter min mening): å skape en avslappet atmosfære hvor man kan nyte mat av internasjonal klasse, i lystig lag med kjente og ukjente. Som et moderne gjestebud!

Før sommeren er det en mulighet igjen til å oppleve aspargesmenyen til Måltid på Boen Gård og det er lørdag 4. juni. Klikk her for detaljer: boengaard.no Prisen er latterlig lav (kun 1295,- pr.pers. for aperitif, 5-retters middag med vinmeny, kaffe og transport sentrum-Boen Gård t/r. I tillegg kan man overnatte på gården og våkne opp i stille og staselige omgivelser). Løp og kjøp, sier jeg bare! Utover året lover hovmester Dagfinn Galdal at det kommer flere spennende temakvelder og winemakers dinner, så det er bare å følge med.

Jeg håper virkelig snart flere får øynene opp for denne juvelen i “bakgården vår”. Hiv deg rundt og få med deg en helt unik herregårdsaften!

Les også hva bloggkollega Anders Husa har skrevet om pop-up event med Måltid på Boen Gård: www.andershusa.com og wewantbib.com

Til informasjon: jeg er ikke betalt av Boen Gård for å skrive dette innlegget. Jeg er heller ikke sponset av noen andre enn mine kjære foreldre som inviterte meg med på middag.