Var det noe jeg aldri trodde jeg kom til å lage så var det granskuddsirup. Siden jeg sjelden forlater mine urbane omgivelser (selv ikke for turgåing, lissom), og jeg aldri har sett ferske granskudd “live” hverken på balkongen min eller i grønnsaksdisken på Rema, så har det hele vært et ganske usannsynlig scenario.

Heldigvis finnes min herlige kollega Janet i livet mitt! Janet er den jeg kjenner som har grønnest fingre i hele verden. Om sommeren er hun i hagen som unger bader i svømmebasseng for aller første gang: uti om morgenen og inn om kvelden når leppene begynner å bli blå. Det er ikke den ting hun ikke dyrker, steller og peller i hagen sin, og ganske ofte drypper det over på oss damene på kontoret. Og nå sist fikk jeg en stor pose ferske granskudd, klar for gryta. Hvor stilig er ikke det?

Det kuleste med granskudd (bortsett fra at de er gratis og levert på “døra” hvis du er meg) er at de dufter så helt vidunderlig godt når de kokes. Hele kjøkkenet fylles med en spesiell duft som kan minne om jordbær og sitrus – helt motsatt av hva jeg trodde det ville lukte. – Jeg så nok litt mer for meg jord, skog og eukaluptus-ish lukt, sa asfaltprinsessa. Så jeg får nok bare holde meg til grytene, jeg, og overlate råvarejakten til folk som har peiling…

Granskuddsirup

Nyplukkede granskudd
Vann (3 deler)
Sukker (2 deler)

Ha granskuddene i en kasserolle og hell på vann. Det skal være så det såvidt dekker granskuddene. Kok opp og la det småputre i 25-30 minutter. Kjenn hvordan den vidunderlige duften av granskudd sniker seg rundt i huset…

Sil avkoket fra skuddene gjennom et klede, og mål opp hvor mye væske du har. Forholdet mellom væske og sukker er 3 til 2, så hvis du får 9 dl væske skal du ha 6 dl sukker. Ha granskuddvannet og sukker i en vid gryte med høye kanter. Det at den er vid er viktig for å få mye overflate til maks fordamping. Høye kanter er viktig for at ikke sirupen skal koke over. Jeg bruker emaljert støpejernsgryte, da den i tillegg har den egenskapen at omtrent ingenting brenner seg fast i den – og det er jo greit når man jobber med varmt sukker.

Bruk termometer for å oppnå ønsket konsistens

Sett gryta på komfyren og rør om til alt sukkeret er løst opp og væsken koker. Nedjuster varmen til du får en fin aktivitet i gryta uten at det koker over. Ikke rør for ofte – da kjøler du ned væsken og det tar lenger tid før sirupen tykner. Sirupen skal gjerne oppnå opp mot 102-112 grader Celsius før sirupen får ønsket konsistens. Dette kan ta opp mot en time, men forlat for all del ikke kjøkkenet for lenge – plutselig blir alt sukkeret veldig varmt og fosskoker over sine bredder… (been there, done that).

Granskuddsirupen starter med en lys rosa farge og etterhvert som den reduseres og blir mer konsentrert, blir fargen dypere rødbrun. Ta gryten bort fra varmen når du føler du har oppnådd konsistensen du vil ha (noen foretrekker mindre seig sirup enn andre), og husk at den tykner ytterligere når den blir kald. Jeg opplevde at det gikk veldig raskt på slutten selv om jeg nedjusterte varmen, og vil nok anbefale bruk av termometer for mer kontroll. Blir sirupen for tykk er det bare å tilsette bittelitt vann (1-2 ts av gangen), varme opp på nytt og røre til alt vannet er absorbert og avkjøle på nytt.

Avkjøl sirupen litt i gryta før den helles over på rene glass. Sett på tette lokk når sirupen er helt avkjølt og oppbevar mørkt. Så er det bare å ta fram når du skal ha ostemat, pannekaker, salatdressing, en kopp te, gresk yoghurt, i drinker eller aperitiffer… Bare fantasien setter grenser!

Inspirasjon til granskuddsirupen fikk jeg av kollega Janet og på Kjøkkentjeneste.