For en stund siden fikk jeg en henvendelse fra NRK om jeg ville være med på dugnad for å redde høna. Du har kanskje fått med deg programmene hvor Forbrukerinspektørene (FBI) har satt fokus på spiselige matvarer som kastes eller benyttes til alt annet enn mat? Høna har gått fra å være fast innslag på middagsbordet til å bli benyttet i betong. Åssen er det overhodet mulig?!?

Jeg er fryktelig pysete når det kommer til å se hvordan dyr behandles og jeg klarer overhodet ikke å se dyr dø, selv om det er for å gi meg mat på bordet. Det handler ikke om å fornekte hvor kjøttet kommer fra, men jeg klarer bare ikke se det selv. Derfor har jeg faktisk ikke sett NRKs programserie om høna og det skjulte matsvinnet, i frykt for å ikke kunne spise kjøtt igjen – noensinne.

Slå et slag for høna!

Selv om jeg ikke har sett programmene er jeg klar som et egg for å slå et slag for høna. Jeg er faktisk vokst opp med fryseren full av høner min far var med å slakte på en gård på Vegårdshei, og som min mor pliktskyldigst plukket og renset og senere lagde middag av. Hønsefrikassé, hønsesuppe og høne i karri stod ganske ofte på menyen i noen år der på 80-tallet. Det er på tide å finne fram de oppskriftene igjen.

FBI ville gjerne gi meg en høne dersom jeg ville være med på dugnaden, men siden jeg ikke bor i Oslo-området funket det dårlig. Derfor gikk jeg ut og kjøpte én for egne penger. Det er nemlig fullt mulig nå, nettopp på grunn av FBIs fokus. Jeg fant en fin høne i frysedisken på ca 1 kg og den kosta meg mindre enn 40 kr.

Rimelig og redusert matsvinn

Som enestående husholdning er det like viktig å tenke på matsvinn som på økonomi. For meg betyr det at jeg ikke er fullt så flink til å ukehandle, men jeg er flittig bruker av vakuum-maskinen min og frysen. På den måten unngår jeg å kaste for mye, samtidig som jeg handler stort når det er fornuftig for meg.

Men tilbake til høna mi. 1 kilo høne gir ikke all verdens av kjøtt, men den gir god kraft og dét er jo alltid kjekt å ha. Best av alt: det lager seg mer eller mindre selv. Høna må trekke lenge for at kjøttet skal bli godt, og i løpet av den tiden lages også kraften. For min lille husholdning gir altså 1 kg høne kjøtt til et par måltider og kraft til 3-4 supper/gryteretter. Det er go’ høna si det!

Hønsekjøtt og hønsekraft

1 hel høne, ca 1 kg
ca 2-2,5 liter vann
2-2,5 ts salt
2 laurbærbad
20 hele pepperkorn
ca 100 g gulrot, skrelt og delt i grove biter
ca 200 g gul løk, skrelt og delt i 4
ca 100 g purreløk, vasket og delt i biter
ca 100 g sellerirot, skrelt og delt i grove biter

Legg høna til tining på benken. Skyll og tørk godt og legg så høna på fjøl med brystet opp. Stikk en spiss kniv ned gjennom brystbenet og press ned på begge sider. Brett høna utover slik at ryggbena knekker, og kutt/klipp høna i to like deler.

Det er ikke nødvendig å ta av skinnet før høna går i gryta, men jeg foretrekker det. Skinnet blir veldig seigt når det kokes og er dill å få av. Noe av fetter forsvinner sammen med skinnet, men det gjør ikke noe for sluttresultatet.

Kok opp vann og salt (1 t salt pr liter vann). Tilsett laurbærblad, pepperkorn og grønnsaker, og legg til slutt høna i det varme vannet. La alt trekke på lav temperatur i 1,5-2 timer til kjøttet løsner enkelt fra benene. Det skal ikke koke i gryta, kun syde på ca 85 grader.

Løft ut høna og la den avkjøles litt før den renses for ben og evt. skinn. Kjøttet porsjoneres, merkes og fryses for senere bruk. Hønsekjøttet kan for eksempel brukes i stedet for kylling i hverdagsfrikassé, i Mulligatawnysuppe og i sandwichsalat.

Sil kraften og kok opp på ny. Reduser kraften (kok inn) til ca 1,5 liter, fordel i passe porsjoner, merk godt og legg i frysen for senere bruk. Hjemmelaget hønsekraft er genial å bruke i alt av supper og gryteretter hvor du vanligvis vil bruke buljong eller fond.

TIPS: Når du først er igang med dette prosjektet kan du gjerne slenge i et par høner hvis du har stor nok gryte. Slik har du godsaker lett tilgjengelig i lang tid framover.

PS: Jeg har ingen kommersielle samarbeid med NRK eller Ytterøy.