Hvis du er bittelitt nysgjerrig på det nye nordiske kjøkken men ikke har lyst til å tømme kontoen for å  teste det ut på Noma, Maaemo eller Fäviken, så kan du bare bestille et bord på 108. Og når du har vært der én gang kommer du garantert tilbake, om ikke for annet enn å få litt mer brød og smør.

Det mangler overhodet ikke på spisesteder i København. Det er overflod av gode etablissementer innenfor de fleste sjangere og prisklasser, og det er overhodet ikke sjelden man sitter igjen med matopplevelser det er verd å skrive hjem om. Mitt nylige besøk på 108 er nettopp en slik opplevelse.

108 oppfyller forventingene – pluss litt til

108 var først en pop-up restaurant i lokalene til Noma mens denne var i selvpålagt eksil i Australia. Nå har 108 etablert seg med dyktige fagfolk og nordisk matfilosofi i nabobygget i Strandgade 108. Førsteinntrykket var akkurat slik jeg forventer en hipp, ny nordisk restaurant skal være: røffe betongvegger, møbler i tre, elementer av skinn og glass og en og annen grønn plante. Kjøkkenet er selvsagt åpent slik at gjestene kan studere de mange kokkene der de jobber på hver sin stasjon.

Det jeg overhodet ikke forventet, var spillelisten for kvelden: tøff og rocka musikk som ble spilt akkurat så høyt at vi la godt merke til den og følte at den krasjet litt med hva vi hadde trodd lyden skulle være. Men det gikk fort over. Snart var musikken og den stadig mer høylytte konversasjonen kun en kulisse.

Uhøytidelig bistrostemning

Med lydbildet på plass var også tonen for kvelden satt: 108 var en høyst uformell og avslappet restaurant å besøke. Ja, de dyktige kelnerne og kokkene som titt og ofte var innom bordet for å varte oss opp var korrekte og særdeles dyktige, men det gikk aldri på bekostning av den lune og fine stemningen. Jeg følte meg akkurat som hjemme (minus betongen, bordserveringen og plantene da…).

Småretter og livretter

Menyen er også ganske uformell. Den er satt sammen av elegante småretter man blir anbefalt å velge 4 av totalt. Eller du kan gå for en av “livrettene”, som er større deleretter av kjøtt, fisk eller grønnsaker. Da holder det å velge to småretter. Råvarene er nordiske, høstet inn når de er på sitt beste. Det er mange sarte, fermenterte og syrlige elementer så det nye nordiske preget er inntakt, uten at det blir for sært og utilgjengelig.

Jeg tenkte meg ikke helt om så jeg endte opp med en meny utelukkende i kjøttets tegn: oksehale med granskudd, karamellisert melkeskinn med tynnribbe og pepperrot og livretten oksebringe glasert med fermentert honning. Og til dessert måtte jeg bare ha sorbeten laget av ville blåbær, rullet i granskudd og servert i en surdeigskjeks. OMG, så vidunderlig!!! Alt dette hadde gått fint, hadde det ikke vært for alt brødet jeg spise først…

Magisk surdeigsbrød

Det første vi fikk var altså brødet med stor B. Det var et surdeigsbrød jeg nærmest ville drept for å kunne lage selv, skåret i tykke skiver og servert lunt, med et pisket smør så himmelsk luftig og salt som jeg aldri har smakt før. Det var helt umulig å la være å spise mindre enn én skive… Jeg kunne avsluttet kvelden etter brødet, så godt var det!

Etter våre tilmålte 2,5 timer var over gjorde det godt å vralte ut i den kalde, tåkefulle kvelden med alt det gode brødet, kjøttet og isen innabords, og en ikke altfor slunken lommebok. For det er absolutt ikke en kostbar affære å spise på 108. Og nå som jeg endelig har blitt sulten igjen, er det bare å begynne nedtellingen til neste besøk. For jeg må ha mer av 108 og mer av det sykt gode brødet!

Kommentar: Jeg skrev tittelen på dette innlegge i god tid før verden fikk vite at 108 ble tildelt én stjerne i Michelinguiden (onsdag 22 februar 2017). Det er altså ikke bare jeg som er begeistret. Les også om foodie og bloggkollega Anders Husa og hans anbefaling.
Med eller uten anerkjennelse fra verdens største restaurantguide: 108 er en perle av en restaurant du absolutt bør besøke neste gang du er i København.