Den aller første gangen jeg flyttet hjemmefra flyttet jeg nøyaktig 140 meter fra mine foreldres leilighet. Selv om følelsen av å ta et stort steg ut i voksenlivet var stor, var den fysiske avstanden altså ikke mye å skryte av. Det var sannelig ikke studentkosten jeg levde på heller: hurtigris med amerikansk blanding og osteterninger som smeltet inn i “herligheten” (alt blir jo som kjent bedre med smeltet ost). Piffi-krydder pyntet på galskapen, og om jeg hadde noen ekstra kroner kunne det hende at det dukket opp en og annen pølsebit også. Fjongt, ikke sant?

Hadde jeg oppdaget juksepizza den gangen jeg var student er sannsynligheten stor for at jeg hadde levd på det i stedet – morgen, middag og kveld. Om toppingen hadde sett ut som denne er vel mer usikkert. Jeg vet nemlig at den 19 år gamle versjonen av meg ikke var særlig begeistret for rosmarin. Og potet på pizza??? Neppe! Vel, det er godt smaken forandrer seg. Du finner garantert ikke Piffi i krydderhylla mi lenger…

Juksepizza med potet (1 porsjon)

1 stor fullkornstortilla
1 ss kremost med kryddersmak, romtemperert (eller naturell, om du vil)
1 fedd hvitløk, finhakket
1 ts sitronsaft
1 ss revet pecorino eller parmesan
0,5 kokt potet, i tynne skiver
Revet ost (pecorino, parmesan eller vanlig gulost)
Nykvernet pepper
Fersk rosmarin
Olivenolje

Sett ovnen på 220 grader og legg bakepapir på et stekebrett. Legg tortillalefsen på stekebrettet.

Rør sammen kremost, finhakket hvitløk, sitronsaft og en spiseskje revet pecorino eller parmesanost. Smør blandingen jevnt utover “pizzabunnen”. Skjær den kokte poteten i relativt tynne skiver og fordel utover. Topp med mer revet ost og nykvernet pepper. Gni litt olivenolje på rosmarinbladene før de legges på pizzaen (for best mulig resultat under steking).

Stek juksepizzaen midt i ovnen i 5-6 minutter til osten er smeltet og lefsen begynner på bli litt mørkere i kanten. Juksepizzaen nytes varm og gjerne med bittelitt akasiehonning om du vil…