Sitroner, taginer og en matreise til Marrakech

En lørdag formiddag i mars reiste 24 matglade sjeler sørover til den rosa byen i Nord-Afrika for å lære mer om marokkansk mat og ikke minst spise mye godt. Høres fint ut, ikke sant? Etter å ha gledet meg i godt over et år har jeg endelig vært på matreise til Marrakech med Trines Matblogg. Jeg er fremdeles helt i fyr og flamme og bobler over av inspirasjon og energi etter turen og her kan du lese om litt av det vi opplevde på vårt arabiske eventyr.

Fargerike gater i Marrakech

Ornamental dør i medinaen i Marrakech

Minareten i Marrakech

Fjernt og likevel nært

Dette var ikke mitt første møte med Marrakech. Jeg var der med jobben min (Norsk Tur) i 2013 og da både tok med meg litt av byen hjem og la igjen litt av meg selv. Jeg var helt sikker på at jeg måtte tilbake en gang, ikke minst for å spise mer god mat.

Det er muligens en klisjé, men Marrakech er virkelig en opplevelse for alle sansene. Marrakech har krøpet inn under huden min med alle sine vakre farger, spennende smaker og dufter og uvante lyder. Og menneskene er så utrolig hyggelige og gjestfrie. Aldri noe annet sted har så mange vilt fremmede invitert meg hjem på couscous eller et glass mynte-te av den enkle grunn at det faller de naturlig. Og ingen andre steder har verdien min steget fra 1000 til 3000 kameler i løpet av så få dager…

Klikk på de små bildene for større versjon

Unike opplevelser

Opplegget for denne turen var spesialtilpasset Trine og hennes lesere, og hovedfokuset var selvsagt mat. Vi handlet krydder og taginer og fikk finpusset pruteferdighetene inne i soukene i gamlebyen, og i den lille landsbyen Tahanaout ved foten av de mektige Atlasfjellene fikk vi et helt spesielt møte med mennesker og dyr på det ukentlige markedet. For en opplevelse det var!

Høydepunktene var nok likevel de to matlagingsseansene vi hadde, der vi lærte tips og triks slik at vi nå kan lage ekte marokkansk mat hjemme. På begge kursene var målet å lage våre egne deilige tre-retters lunsjer, og det må jeg si vi klarte med glans. Flinke lærere og flinke elever, med andre ord. Dessuten smaker jo alltid maten bedre når man har stått på litt ekstra for å få den på bordet…

Smil og preserverte sitroner på La Maison Arabe

I en hage litt utenfor sentrum av Marrakech har La Maison Arabe et moderne kurssenter, urtehage og tradisjonell bakerovn hvor alt brødet til hotellet og restauranten inne i selve byen blir stekt. Her ble vi introdusert for «dada» (den tradisjonelle marokkanske kokken) og hennes to hjelpere. Gruppen ble gelidet gjennom forskjellige krydder og ingredienser av den strenge men vennlige Souad, som hele tiden forsikret seg om at vi fulgte med og forstod. Hun passet også på at vi smilte underveis. Smil og godt humør er som kjent viktige ingredienser i all matlaging.

La Maisaon Arabe - Trine Sandberg

For meg, og kanskje en del av de andre også, ble dette det første møtet med «preserverte sitroner». Hele økologiske sitroner blir åpnet med ett eller to snitt, fylt med en spiseskje salt og så lagt på glass. Det stappfulle glasset står i romtemperatur i en måned før sitronene er klare til bruk. Denne ingrediensen er en hjørnesten i salte taginer/gryteretter med lam eller kylling. Smaken er salt og syrlig og helt unik, og det er nesten latterlig enkelt å lage hjemme på kjøkkenbenken. Jo lenger glassene med de preserverte sitronene står (de kan stå opp til 2 år), jo mørkere blir fargen og jo mer intens blir smaken. Det kommer garantert en oppskrift med preserverte sitroner på bloggen utover våren.

Chef Tarik og hans økologiske urtehage

Det andre kurset var på en liten økologisk gård ved foten av Atlasfjellene der Atelier de cuisine Chef Tarik holder til. Tarik har flere tiårs erfaring med å jobbe i det øverste sjiktet i den kulinariske verden i Europa og Marokko. Etterhvert bestemte han seg for å finne tilbake til røttene sine og kjøpte seg en gård på landet. Her holdes det utendørs matlagingskurs for store og små grupper hvor det legges vekt på enkle «marinader» og gode råvarer når de tradisjonsrike marokkanske rettene skal lages.

Chef Tarik

I løpet av de timene vi var sammen med den dyktige sjefskokken fikk vi enda en runde mynte-te (du kan ikke gjøre noe i Marokko uten litt te først), det ble omvisning i urtehagen for å plukke friske urter til matlagingen og vi fikk forklaring på hvorfor tagine-formen ser ut som den gjør. Den koniske keramikkformen kommer nemlig i følge tradisjonen folkeslag som holdt til i fjellene og formen etterligner en fjelltopp.

Etterhvert som formiddagen ble eldre hadde hver gruppe ikke mindre enn fem taginer gående, samt at det ble laget couscous, så det var mye matlaging pågang. Vi fikk også tid til en liten spasertur i det frodige nærområdet før vi satt oss ned for å nyte fruktene av innsatsen vår i en mektig lunsj med forretter, tre forskjellige taginer (gryteretter), couscous og dessert.

Kontrastenes by

Som du forstår har det ikke skortet på fine matopplevelser på denne turen, både de vi har laget selv og på restauranter. I tillegg til programmet var det lagt inn en dag hvor alle kunne gjøre som de selv ville. Noen valgte å besøke Yves Saint Laurents magiske hage Jardin Majorelle. Andre fant veien inn i soukene på egenhånd og kom ut med halve Marrakech i bagasjen. Pruting er gøy når man bare kommer igang!

Jeg og flere andre valgte avslappende et spa-besøk og en tur innom på det eksklusive hotellet La Mamounia. Det var her Churchill i sin tid «hang» når han besøkte Marrakech, og mange år senere giftet Petter Stordalen på det samme hotellet. Jeg synes kontrasten er gøy å oppleve, fra de jordnære, travle og støyete pop up-restaurantene på Jemaa El Fna, til den stille, elegante og overdådige luksusen bak murene til La Mamounia. Men det spørs om jeg gidder betale 300 kroner for en Aperol Spritz igjen med det første…

Dette var altså noe av det jeg har opplevd på matreise til Marrakech med Trine og den fine reisegjengen. Jeg planlegger enda et innlegg fra turen med mer fokus på råvarer, krydder og ingredienser knyttet til det marokkanske kjøkkenet. Det er bare å glede seg :-)

Tagine serveres på Al Baraka

I Atlasfjellene med Trines Matblogg

Les også Rose-Marie Christiansens inntrykk fra turen. Hun var en av de mange fine deltakerne på turen og har skrevet om hvordan Marrakech har satt sine spor.

For ordens skyld: Jeg er ansatt i Norsk Tur, turoperatøren som arrangerte turen for Trine. Jeg var med på turen som representant for selskapet.

Print Friendly, PDF & Email
Arkivert under ENEstående Mat, ReiseStikkord: Bokmerk permalenken.

11 Responses to Sitroner, taginer og en matreise til Marrakech

  1. Karl Gunnar sier:

    Kjempebra.

  2. Rose-Marie sier:

    Fantastisk blogginnlegg! :-)Denne turen kan vi leve lenge på!

  3. Lappedamen sier:

    Det høres ut som eteventyr og så flotte og fargerike bilder. Gleder meg til neste post og spennende retter fremover.

  4. Tilbaketråkk: Gulrotsuppe med appelsin - ENEstående MatENEstående Mat

  5. Tilbaketråkk: Harira - tradisjonell marokkansk suppe - ENEstående MatENEstående Mat

  6. Tilbaketråkk: En enkel innføring i marokkansk mat - ENEstående MatENEstående Mat

  7. Tilbaketråkk: En enkel innføring i marokkansk mat - ENEstående MatENEstående Mat

  8. Tilbaketråkk: » REISEBREV FRA MARRAKECH

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *