Et rivjern til begjær

#sponset innlegg

En ganske hyggelig bi-effekt av det å skrive matblogg er at jeg med ujevne mellomrom blir kontaktet av produsenter om å teste deres produkter. Jeg sier stort sett pent «nei takk» da jeg har begrenset med skapplass på mitt 5 kvadratmeter store kjøkken. Men da importøren av Microplane, Hamonoya, kontaktet meg og lurte på om jeg var interessert i å teste noen rivjern, ja da var jeg klar som et egg. Microplane rivjern har nemlig stått på ønskelisten i lang tid! Men, jeg er jo jente, så rivjern er ikke like spennende å ønske seg som vesker, smykker og sko…

Men nok om mine overfladiske ønskelister. Jeg har nå testet to typer Microplane Gourmet rivjern. Et fint (Fine), og et litt grovere (Coarse). Det fine passer godt til å rive krydder som muskatnøtt og kanel, samt sitrusskall og sjokolade. Det andre river grovere, men fremdeles fint, og passer til å rive parmesan, nøtter, fersk ingefær og hvitløk. Det finnes også en enda grovere variant som passer bedre til råkost.

Det er kanskje litt begrenset hvor begeistret man kan bli over et rivjern (det er tross alt ikke et par lekre sko!), men jeg er ganske så fornøyd med mine nye verktøy. Gourmet-serien har et solid håndtak i gummi som gjør at jernene er gode å holde i. De har også en sklisikker fot som gjør de stødige. Og de kan vaskes i oppvaskmaskinen. Men det er jo riveflaten alt handler om. Haugevis av sylskarpe, barberbladlignende kanter sørger for at rasping av det ene og det andre går som en drøm, uten de helt store kraftanstrengelsene. Men nettopp på grunn av disse «morderiske» kantene vil jeg anbefale at rivjernet får følge av «sleden», tilbehøret som beskytter fingrene når siste rest av hvitløksfeddet eller parmesanosten skal til pers. Ellers må du regne med å ofre noen fingertupper på Microplane-alteret…

Om jeg skal være en smule negativ, så må det være at merkelappen som er festet til undersiden av rivjernene når de kjøpes i butikken, er kjip å få av. Er det virkelig så umulig å bruke lim som er litt mindre standhaftig? Et triks (lært av mamma) er å gni overflaten med plasterfjerner for å få av limrester. Etter å ha gjort det et par ganger, og et par runder med såpe og vann, ble jeg kvitt limet. Og etter det har alt bare vært en fryd.

Konklusjonen min er, ikke uventet, at det å anskaffe seg et Microplane rivjern eller to, det er en god investering. Eller sett det på ønskelisten. Høyt oppe :-)

PS! For å ha det helt på det rene: Jeg har mottatt vareprøver for å teste og skrive om, og i så måte er dette innlegget sponset.

Print Friendly, PDF & Email
Dette innlegget ble postet i Produkttest, Sponset, UtstyrBokmerk permalenken.

7 Responses to Et rivjern til begjær

  1. Jeg har også rivgjern fra Micro Plane, kjempefornøyd! :)

  2. May Kristin sier:

    Disse har jeg også, og de er en drøm å jobbe med :)

  3. Pappa sier:

    Årets julegave til kvinnen som har «alt»?

  4. Elin sier:

    Takk for tipset :)

  5. Tilbaketråkk: Rivjern 2.0 | Enestående Mat

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.